- Vår tålmodighet er over: Norske oppdretts­selskap må dra herfra. Nå!

Vi skrev dette om striden mellom urbefolkning, myndigheter og norske oppdrettsselskap i 2017:

Det pågår i dette øyeblikk en åpen strid mellom norske oppdrettsselskap i Canada og deler av urbefolkningen (First Nations) som er støttet av miljøvernorganisasjonen Sea Shepherd. Tre av fire oppdrettsselskap på Canada-kysten har norske eiere: Marine Harvest, Cermaq og Grieg Seafood. Den 23. august gikk en gruppe First Nations til fredelig okkupasjon av Marine Harvests anlegg i Alert Bay. Marine Harvest er verdens største sjømatselskap. Et annet oppdrettsanlegg er også okkupert. Søndag lyktes vi å få en av pådriverne, chief Alfred, i tale:

Hello Norway.
Hello Canada.
Kanskje blir vi brutt, dekningen er ustabil her ute på sjøen. Og jeg må dessverre gjøre intervjuet kort, sterke vinder er på vei, vi må styrke huset vi har bygd på anlegget for å beskytte det mot vinden.
Ok. Hva er ditt fulle navn?
Chief Ernest Alexander Alfred.
Hvilken First Nation representer du?
Jeg representerer flere, men jeg tilhører the Namgis, Lawit’sis og Mamalilikala Nations. Jeg bør kanskje stave dette for deg?
Vi finner det på internett, de har alt på nettet nå. Men hva er en chief? Det er få chiefs i vårt land.
En chief skal representere sin familie. Men i denne saken, mot oppdrettsnæringen, snakker jeg på vegne av tusener av First Nation-folk. (First Nations: urbefolkningen i Canada sør for Arktis. De teller omtrent 850 000.)
Og budskapet er?
Vi ønsker oppdrettslaksindustrien vekk. De ødelegger naturen som er livsgrunnlaget vårt. Det er bakgrunnen for denne fredelige aksjonen.
Ifølge canadiske medier sprer aksjonen seg?
Støtte kommer fra flere og flere First Nations. Våre naboer, The Musgamagw Dzawada’enuxw fra Kingcome Inlet, har okkupert oppdrettsanlegget Midsummer. Vår tålmodighet er brukt opp: Oppdrettsnæringen må dra et sted de er velkomne. For de er ikke velkomne her.
Hvor er du akkurat nå?
På Marine Harvests oppdrettsanlegg på Swanson Island i Alert Bay, British Columbia, Canada, som fra langt tilbake i historien er hjemmet til Mamalilikala Nation.
Hvor lenge har dere bodd der?
Vi har vært her lenge før Canada ble en nasjon og før europeerne kom. Jeg vil si: Vi har bodd her siden tidens begynnelse.
Kan du beskrive landskapet utenfor oppdrettsanlegget?
Jeg ser store merder (pens), ankret opp i havet i en liten bukt på østsiden av Swanson Island. Oppdrettsanlegget har vært her et par tiår, og det er vår oppfatning at denne næringen ruinerer livsgrunnlaget vårt og forurenser maten vår. Mange av oss har ikke penger til mat fra butikken. Vi lever av havet og vi lever av jorden. Vi lever av det vi kan høste. Men så har følgende skjedd: Forurensere, Marine Harvest, ett av tre norske selskap som opererer i området vårt, produserer oppdrettslaks der vi bor og der barna våre skal leve. Konsekvensen av oppdrettsnæringen, slik vi ser det, er en kraftig reduksjon av villaksbestander, skitne strender, døde sild som er fanget i merdene, og skjell, krabber og rekefisket i fare.
Lever dere av disse artene?
Ja. Dette er jo hva kystfolkene historisk har levd av, og dette er hva vi skal leve av nå og i fremtiden. Nå trues naturressursene.
Laksen er viktig for dere?
Laks er det viktigste. Vi som har levd av naturen forstår det intrikate samspillet mellom villaksbestanden og Moder jord. Påvirker man villaksen her, så påvirker man hver eneste lille art langs kysten, fra den minste bug til de store knølhvalene som har sine matfat rett rundt hjørnet for hvor jeg nå står.
Hva gjør laksen viktig for økosystemet?
Villaksen er en nøkkelart (key stone species). Livet her kan ikke eksistere uten sterke bestander av villaks. Og husk dette: Våre folk bor i et område av verden som fortsatt produserer oksygen. Mange steder har mistet den egenskapen. Det som skjer er for eksempel dette: Grizzlybjørnene og ulvene oppsøker elvene for mat. De jakter laks og tar fangsten med seg inn i skogen. Slik gjødsler de skogbunnen, og skogen produserer oksygen. Se på forskningen på trærs årringer. Årringers størrelser samvarierer med historiske data om villaksbestandens størrelse. I gode lakseår vokser skogen mer. Dette vet vi. Men det står nå i fare.

- VÅRT BUDSKAP ER KRYSTALLKLART
Hva sier myndighetene?
Nye styresmakter i Canada og i British Columbia ønsker å bøte på fortidens skader begått mot oss First Nations. Vår kamp mot oppdrettsnæringen handler derfor om våre rettigheter. Ja, vi kjenner forskningen på oppdrettens konsekvenser for miljøet, og den viser det vi har sagt hele tiden. Men i denne kampen er vi ferdig med å si: Forskningen viser at vi har rett.
Dette skjønner jeg ikke. Hva sier dere da?
Vi sier ganske enkelt at regjeringen snarest må respektere oss og lytte til oss. Som First People. Det samme med Marine Harvest og de andre selskapene.
Ok, men hvorfor ikke bruke vitenskap som argument?
Poenget vårt er krystallklart: Marine Harvest og andre selskap kan ikke bare ta seg til rette i First Nations sine områder. Vi kan snakke timevis om vitenskap! Poenget er ikke forskning, men menneskerettigheter!
Det anlegget du er på nå, det har vært der i 20 år omtrent?
Jeg tror det kom i 1989, men du må faktasjekke det.
Jeg er usikker på jussen her. Måtte myndigheter og Marine Harvest ha spurt om tillatelse til etablering?
De skulle spurt oss. For vi har ikke signert noen avtale med dem. FNs urfolksdeklarasjon om våre folks rettigheter sier at de må ha vår tillatelse.
Men hva sa dere da selskapene kom? Sa dere ja, men ble senere kritiske?
Nei, nei, nei.
Nei?
Det er våre regjeringer og myndigheter som har tillatt disse akvakulturselskapene å etablere seg i våre hjem. I 30 år har vårt folk sagt: ”Dere må dra herfra.” Oppdrettslaks i dette området er ikke naturlig.
Hvorfor er det unaturlig?
Oppdrettsnæringen bryter med naturens sykluser. Når fisk blir syk i naturlig miljø, tas den umiddelbart ut av en predator. Som minsker risiko for sykdomsspredning. Det vi har her, er åpne merder der all smitte på oppdrettslaksen, alle sykdommer, all avføring, alle parasitter og patogener, får flyte fritt i havet vi skal leve av - og blant annet inn i migrasjonsrutene til villaksen. Eks-regjeringer tillot dette. Nå ser vi at nye regjeringer vil bøte på feilene. Og vi jobber med dem. Så, kampen er ikke ny. Den har vart i 30 år.

OM MODER JORD OG KOLLAPS
Men hva er nytt nå?
De ville artene er i ferd med å kollapse. Silda, som vi også lever av, fanges og dør i laksemerdene. Av mangel på mat og ressurser er vi blitt presset til handling. Jeg, min familie og min Nation presses, i kraftig frustrasjon over manglende handling, til å gjøre noe for å stoppe naturødeleggelsene på kysten vår. Folket jeg tilhører har investert fire millioner dollar på å bygge et lukket oppdrettsanlegg på land - for å bevise for Norge, for Canada, for resten av verden, at oppdrett kan gjøres uten å ruinere naturen rundt seg.
Hvordan har det gått?
Vi har hatt, som med all ny teknologi, utfordringer underveis. Likevel tør jeg påstå at anlegget er suksessfullt. Vår fisk skader ikke naturen, strender eller våre ville arter. Teknologien med lukkede anlegg er nå på markedet. Dette er fremtiden. Oppdrettsindustrien må rett og slett lukke anleggene sine og komme seg på land.
Denne debatten er gryende i Norge. Men mange er skeptiske.
Selvsagt. De som er imot lukkede anlegg har jo investert og tjent store penger på åpne anlegg. Og hvem må betale for lukkede anlegg? De må betale selv. Og det vil de jo ikke. Dette handler om penger, penger, penger. Hvorfor er oppdrettslaks så profitabelt for nordmenn? Jo, fordi de er de eneste farmers som får lov til å tømme dritten rett ut i naturen. Eneste farmer jeg vet om som får tillatelse til å forsøple naturen.
Er det slik?
Det er sant. Det er sant. De lar jo all skitten havne i fjordene og i havet. Vi gjør masse filmopptak under oppdrettsanleggene. Det er dead zones! Ingen krabber, intet liv, bare møkk. Dette avfallet utsletter livet på våre strender. Det er mengder av fisk i merdene, og fisken bæsjer. Mye. Kloakken havner på sjøbunnen og kveler organisk liv... Det er som en søppeldynge (dump). Mother nature vil alltid reparere seg. Vi må gi henne en pause, så hun faktisk klarer reparasjonen.
Ikke alle First Nations har sagt nei til oppdrettsselskapene?
Noen har gjort avtaler med oppdrettsnæringen, og jeg kan selvfølgelig ikke snakke på vegne av dem.
Flere har sagt ja til oppdretten for å få arbeid, husk fattigdommen blant våre folk. Men det vi ser nå, er at vår motstand is snowballing. Bilder fra merdene, av syke og skadede oppdrettslaks, får alle First Nations nå se. Dette er første gang man får se fisken på innsiden av merdene. Og flere reagerer.
Men la meg spørre deg...(dårlig linje)
...Et annet moment. Turisme er viktig for Canada og for BC. Folk vil se spekkhuggerne og hvalene. Det spesielle med spekkhuggerne her, er at de fortrekker Chinook-laksen som er deres primære føde. Men denne laksestammen er alvorlig redusert. Ifølge forskere kan sørlige spekkhuggerpopulasjonen bli utryddet innen 2050, om trenden fortsetter.
Fordi?
Hunnene klarer ikke å fø opp sine avkom. De har dødd av sult, i mangel på laks.
Og dette tror dere kan fikses ved at oppdrettsanlegg flyttes?
Vi har hvertfall en skikkelig mulighet til å reparere skadene så godt som mulig, ved å få bort oppdrettsanleggene eller få dem på land. Da kan folk i næringen få beholde jobbene, de norske oppdrettslaks-selskapene kan få tjene penger, ville arter kan blomstre og våre folk, og etterkommere, kan få høste mat fra naturen.

MAN REDDER IKKE SULTNE BARN MED OPPDRETTSLAKS
Spiser dere oppdrettslaks?
Våre folk spiser ikke atlantic salmon. Den sendes jo ut til verden, til Asia, til USA, og til et stort marked i Europa.
Verdens befolkning øker, flere og flere trenger mat?
Altså, en ting er sikkert: vi brødfør ikke verdens sultne med oppdrettslaks. Vi redder ingen av verdens sultne barn med oppdrettslaks. Det vi gjør med den laksen, er at vi flyr den ut i verden og danderer den i fine sushibrett, som vi tilbyr på fine restauranter. For all del: Produser laks, men ikke argumenter med at verdens økende befolkning er avhengig av den.
Men etterspørselen er gigantisk?
Det argumenteres med at etterspørselen etter laks er så stor at det ikke er nok villaks i elver og hav til å mette behovet, derfor må man ha oppdrett. Vel, ingen har spurt oss, som betaler den største regningen, om vi ønsker å dekke verdens behov for den laksen.
Tilbake til dette med at forskning ikke lenger var deres kronargument.
Oppdrettsnæringen er en viktig faktor til mange fiskeriers kollaps. Men la meg være krystallklar: Våre rettigheter som First Nation-folk trumfer myndighetene som overvåker disse ressursene… det er det vi sier. Dette er folkets kamp, ikke kamp om hva forskningen viser. Vi er ferdig med ”forskning som argument”. De store lakseselskapene vil uansett bare komme med ”motstridende data”. Vårt argument er, for å gjenta meg selv: Oppdretten ødelegger for oss First Nations, og vil ha den bort.
Hva har Marine Harvest, i dette konkrete tilfellet, svart dere? (Se svarene under bildet...)

Marine Harvest har satt seg ned med oss, og ifølge mine chiefs, så skal de visst fjerne fisken fra vårt område. (dårlig linje)
Linjen er dårlig. Sa du at Marine Harvest har sagt seg villig til å dra?
Jeg kan ikke snakke for Marine Harvest. Men jeg tror de kommer til å gjøre det, ja. Og vi skal være på anlegget til de drar, se at de ikke fyller på mer fisk i anlegget. De tror kanskje at vi straks skal tilbake til våre jobber. Men nei. Vi blir til de har forstått alvoret i vårt budskap.
Noen mener aktivistene Sea Shepard styrer dere. I et innlegg i en norsk bransjeavis for laks antydes det at du er en del av villakslobbyen og turismelobbyen. Hva er din kommentar?
Bullshit! Det er bare bullshit! Ingen har sendt meg ut hit! Vi gjør dette fordi vi er frustrert over manglende handling fra industrien, frustrert over at samtaler med myndigheten går for sakte fremover, vi er redde for livene våre! Og i mens vi prater og ting tar tid, dør fisken vår! Fisken vi fotograferer er syk. Deformert! Disse selskapene ruinerer naturen vår! Ruinerer livet mitt! Jeg er ikke lobbyist! Jeg er lærer på skolen! Jeg er pappa. Og jeg er bekymret for barna våre fordi vi skal leve av maten vi fangster. Vi kjemper for barna våre. Hvilken rett har rike oppdrettere til å gjøre dette mot oss? De har ingen rett til å dumpe kloakk og sykdommer i vår natur! Marine Harvest og de andre selskapene er renters. Og vi ber dem dra. Respektfullt.
Ok...
Jeg blir opprørt når av alle som kaller meg ting. Jeg liker ikke å bli kalt aktivist eller protestant. Jeg er overhode i en First Nation som har sagt ifra: Vi skal Ikke behandle Moder Jord slik. Vi kan endel om forholdet mellom jorda, havet og lufta. Vi har jo levd av å kunne det. Så...jeg blir sint når jeg hører dette. Det er blatant disrespect fra lakseindustrien, eller dens forsvarere, mot våre folk.
Annen påstand: villaksbestandene hos dere er blitt robuste?
No no no. No no. Det der er jo ikke sant. I 2010, da man så millioner villaks vende tilbake til kysten, lurte alle: hvordan var det mulig? Vel, vi vet hvorfor. Fordi oppdrettsanleggene ikke hadde særlig fisk i merdene, mye på grunn av sykdomsutbrudd. Anlegg lå tomme! Da den ville laksen migrerte ut, fikk den trygg passasje ut mot havet. Moder jord har reist et stort rødt flagg. Tiden er inne for å lytte nøye til den advarselen.
Er arbeidere fra Marine Harvest på anlegget med dere?
Åja, de er her. De lar oss være i fred. De er instruert til ikke å snakke med oss.

IKKE REDD FOR Å BLI SAKSØKT
Du er ikke redd for at verdens største oppdrettsselskap skal saksøke deg?
Hør: They are the trespasser here, not us. Jeg vil at de skal saksøke meg. Men de vil ikke ha kampen! De vet de vil tape, for de har jo ingen avtale med oss. Vi gjør ikke noe feil. Vi er respektfulle på anlegget, går ikke i veien, avbryter ikke arbeiderne. Men vi er utålmodige.
Men du er altså ikke redd for å ta opp kampen mot et selskap med mye penger?
Oh no. Jeg er ikke redd for noe. Jeg er ikke redd for myndighetene og ikke redd for norske oppdrettere. Husk at mange tusen følger kampen vår nå. Må vi til retten, gjør vi det. Men det trenger ikke bli sånn. Industrien har bygd opp store formuer i vårt territorium. Nå er det på tide å høste fisken – og dra. Vi skal være vennlige og ryddige i vår aksjon. Samtidig skal vi være sterke, og si: Vår tålmodighet er slutt. Tiden deres er over nå...
Men nå må jeg legge på...Det blåser opp...må løpe og redde campen vår. Det begynner å haste. (Les Marine Harvests svar under).

*
Ian Roberts, director of Public Affairs i Marine Harvest Canada, svarer på vegne av de norske selskapene som opererer i Canada:
- Members of the ‘Namgis First Nation, supported by the Sea Shepherd activist group, have expressed concerns about our business and have been camping on or near our private worksite at Swanson Island salmon farm.
Our company has regularly invited the ‘Namgis First Nation and its members to visit and observe our operations and we continue to extend that offer. Marine Harvest Canada legally operates its business with licenses granted by the Provincial and Federal governments and other authorities.
Mr. Alfred has publicly stated that this issue is about First Nation “rights, not science”. The issue of First Nation rights, title, accommodation, and treaty is an important discussion taking place in Canada and occurs between First Nation and Canadian governments. This government to government discussion is important not only to salmon farming, but other resource businesses in British Columbia including energy, mining, forestry, fishing, and tourism.
We do not have an agreement with the ‘Namgis First Nation specific to the Swanson Island farm site, but Marine Harvest has had agreements with the ‘Namgis First Nation to supply juvenile fish for their pilot salmon farm called Kuterra. Marine Harvest and ‘Namgis First Nation also formally collaborated in marine research in 2007/2008. Marine Harvest Canada operates within the Traditional Territories of 24 First Nations and has formalized agreements with 15 of these Nations and six First Nation-owned businesses. 20 percent of Marine Harvest Canada’s workforce of 600 are of First Nation descent. More detail about our First Nation partnerships can be read at http://marineharvest.ca/people/first-nations-people/. We will continue to reach out to the ‘Namgis First Nation to engage with them in hopes of reaching agreement on a path forward.