Sjømatbransjen slår tilbake: - Kostrådsfornektere!

LES del 1 i serien her: De forbannede lakseforskerne - 12 forskeres tøffe møte med lakse-Norge.
LES del 2 i serien her: 10 nye forskere forteller.

Sist uke fortalte 20 forskere om press, drittpakker og sjikane etter å ha presentert forskning som gikk imot norsk oppdrett for laks. Artikkelen har vakt sterke reaksjoner og bekymring for forskningens frihet. Også i næringen har fått med seg artikkelen. Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i oppdrettsnæringens bransjeorganisasjon Sjømat Norge.
– Det er viktig at forskere får formidle sine syn, og at det er rom for uenighet. Men man må unngå feilinformasjon av typen «ikke gi laks til barna», sier han.
Ystmark sier at norske kostholdsråd bygger på to millioner vitenskaplige artikler, og er i tråd med råd fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Rådene sier blant annet at nordmenn bør spise mer sjømat.
– Det finnes også forskere som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. De må få ytre seg, men som samfunn må vi vurdere det de sier opp mot det solide omlandet av forskning.
Ystmark bruker uttrykket «kostrådfornektere».
– Hvis en journalist intervjuer en forsker som sier at klima ikke er menneskepåvirket, vil det bli satt i sammenheng med annen forskning. Det samme gjelder påstander fra forskere som sier at vaksiner er farlige, sier han.
Han skiller ernæringsforskerne fra dem som forsker på miljøeffekter av oppdrett, som lus og rømming, hvor han mener Sjømat Norge har god dialog med forskningsinstitusjonene.
Bruk av advokater for å kreve innsyn, utskjelling og mistenkeliggjøring er blant metodene forskerne beskrev i forrige ukes Morgenbladet.
– Kjenner du deg igjen i dette?
– Ikke fra vår side. Men dette er et politisk område med sterke holdninger fra begge sider. Både forsvarere av oppdrett og av villaks har personer som er svært tydelig i sin tale.
– Forskere beskriver tette bånd mellom sjømatorganisasjonene, fiskeripolitikere og næringsvennlige forskningsinstitusjoner. Er det en rett virkelighetsbeskrivelse?
– Det er å overvurdere sjømatorganisasjonenes makt. Vi har våre meninger inn mot politiske beslutninger, akkurat som NGOer eller andre organisasjoner har sine. Norske politikere får god informasjon fra mange ulike ståsteder. Beslutningene som fattes er sjelden i tråd med våre eller andre næringsorganisasjoners ståsted.

En av forskerne som uttalte seg sist uke, uttrykte frykt for at forskere ble underlagt lekpersoner og advokater. Advokatkontoret Steenstrup og Stordrange hadde på vegne av Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) søkt innsyn i flere forskeres sms-er og e-poster.
– Det er en arbeidsform vi i Sjømat Norge ikke har, og som jeg ikke ville akseptert som leder. Vi arbeider sammen med forskningsinstituttene, og bruker ikke advokater på den måten, sier Ystmark.
NSLs nye leder, Robert Eriksson, ønsker ikke å kommentere dette. Han svarer på SMS at «hans blikk er rettet fremover».

«Kostrådsfornektere»

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har også begynt å bruke Ystmarks begrep «kostrådsfornektere». NIFES publiserte sist uke en artikkel på sin hjemmeside under denne tittelen. Artikkelen spekulerte i årsaker til at sjømatkonsumet i Norge dalte, og mente enkeltforskere som var kritiske til nasjonale kostholdsråd burde bære noe av skylden.
Direktør Ole Arve Misund i NIFES utdyper:
— Enkeltforskere fra noen få miljøer er uenig i kostholdsrådene som Folkehelseinstituttet utarbeider med VKM som rådgiver. Vi ser også at noen forskere har andre oppfatninger om grenseverdiene på miljøgifter, og effekten av disse. Det må de få lov til. Men de går for langt når de gir kostholdsråd som bryter med konsensus basert på bred tilgjengelig kunnskap.
— Stemmer det at det er tette bånd mellom næring, politikk, forvaltning?
— Jeg har vært direktør i NIFES i halvannet år og opplever ikke det. Forskning på sjømat må være uavhengig av politiske interesser og føringer fra næringen.
Misund sier at NIFES er åpne om negative funn. Han sier at instituttet nylig ga ut en rapport om høyt miljøgiftnivå i brosme, og anbefalte at kveite på over 100 kilo ikke bør fanges.
— På oppdrett legger vi frem det vi finner av uønskede fremmedstoffer og pesticider. Vi lar oss ikke påvirke av næringen og får ingen føringer fra eieren vår, Nærings- og fiskeridepartementet.
— Tre tidligere NIFES-forskere beskriver press og ubehageligheter etter å ha gjort kritiske funn?
— Dette er personalsaker. Jeg har ingen ytterligere kommentarer.

Lakseforskningen er politisert

Jan Alexander er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og sitter i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og det europeiske mattrygghetsorganet EFSA. Han har vært med på en rekke studier om både sjømat og miljøgifter.
Han er skeptisk til å omtale kritikerne som «kostrådsfornektere».
– Begrepet er nytt for meg. Men kostholdsrådene er basert på vitenskap og helhetsvurderinger. Det er to hensyn man her må ta: 1) Vi må ikke få i oss for mye miljøgifter. 2) Fiskeinntak gir oss utvilsomme helsefordeler. Man må balansere disse hensynene. Kostholdsrådene på fisk har etter min mening gjort dette.
Han mener det må flere og sterke, nye studier til for eventuelt å skulle endre kostholdsråd.
— Om man ser på inntak av fisk i seg selv, og ikke tar hensyn til eventuelle miljøgifter i fisken, så er fisk gunstig for oss - opp til en viss mengde. Men det kommer an på hva man spesifikt leter etter. I studiene på inntak av blant annet PCB og kvikksølv har man sett at disse giftstoffene kan ødelegge den gunstige effekten av å spise fisk, sier han.
– Forskerne refererer til studier fra Folkehelseinstituttets Mor & Barn-undersøkelse som viser negative helseeffekter på barn av mødre med kosthold under grenser for tolerabelt inntak?
– Jeg har faktisk vært med på noen av disse studiene selv. Ja, vi finner negative effekter hos dem som er aller høyest eksponert for miljøgifter. Men dette er enkeltstudier og effektene ser ikke ut til å være store. Studiene må uansett bekreftes av andre.
– Hvordan skal en forbruker forholde seg til dette?
– Ha et fiskeinntak som ikke overskrider grensene for disse uheldige stoffene. Da får man mest gunstig effekt ut av fisken. Jeg kan forstå at forbrukere kan bli forvirret av skriveriene, men jeg mener altså at det er solid dekning for de kostholdsrådene som gjelder, med dagens kunnskap.
- Barn som på grunn av miljøgifter ikke kan gjøre seg forstått i treårsalder, er det en liten effekt?
- Det er store forskjeller i barnets språkutvikling i den alderen. Vi vet for eksempel ikke hvordan dette ser ut i femårsalder. Vi vet heller ikke om studien viser assosiasjon eller kausalitet. Det må flere studier til.
- Forskere i vår artikkel mener at disse studiene og vitenskapelig usikkerhet gjør at føre var-prinsippet bør gjelde?
- Føre var-prinsippet anser vi som et myndighetsredskap ved usikkerhet. De nivåene hvor vi ser små (negative) effekter finner vi tildels ved inntak miljøgifter som er høyere enn det vi forventer av et fiskeinntak vi har sagt er trygt. Er du under 1,4 kilo laks i uka kommer du ikke opp i de nivåene. Problemet er heller for lavt fiskekonsum blant kvinner i fertil alder. De går glipp av helsegevinster.

- Ekstremt alvorlig.

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, som organiserer rundt 150 bedrifter tilknyttet oppdrett og verdikjeden rundt, deriblant Marine Harvest. Han er også styreleder i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Dette er en prinsipielt viktig sak som sier noe om hvilket samfunn vi lever i, sier han.
Han reagerer på tendensen der næringsaktører legger seg opp i forskernes arbeid. (Artikkelen fortsetter under bildet)

– Forskning kan være god eller dårlig, men det er ikke opp til mannen i gata å bedømme. Knapt noen annen arbeidsgruppe er underlagt så mye kvalitetssikring som forskere. Det skjer gjennom referee-ordningen, som sikrer at forskning som slipper gjennom til de beste tidsskriftene er av høyeste kvalitet , og gjennom omfattende internasjonal evaluering av forskningsmiljøene.
Lier-Hansen sier at norsk villaksforskning scorer svært høyt i internasjonale evalueringer. Han sier dette har sammenheng med at feltet er kontroversielt, og at myndighetene har brukt store ressurser på det.
Han sier at det å antyde at forskere er korrupte er ekstremt alvorlig, og at slike påstandene bør møtes med juridiske skritt fra arbeidsgiveren. Han mener også at det er alvorlig at forskere har følt seg presset til ikke å offentliggjøre resultater.
– Når forskere blir forsøkt hindret i å delta i en debatt, ligger problemet i ledelsen på instituttene. Når instituttledere legger bånd på egne forskere fordi de er redde for å miste oppdrag, har du et ledelsesproblem.
– Hva sier disse forskernes erfaringer om norsk oppdrett i dag?
– Det sier mest om enkeltpersoner i næringen. De fleste styrerepresentanter på anleggene ønsker ikke slike personangrep og hersketeknikker. Men debatten er opphetet, og at noen da går over streken og stigmatiserer meningsmotstandere.

- De har vist stort mot.

Petter Aaslestad er leder av Forskerforbundet.
– Det er grunn til å ta disse forskernes erfaringer på alvor. De står i et krysspress mellom næring, politikk og egen forskning. Mange av dem har vist stort mot, sier han.
Han mener institusjonene må ta vare på forskerne i slike situasjoner.
– Man kan lure på om institusjonene har gode nok bolverk mot så sterke krefter som demoniserer forskerne. Det kan være at lederansvaret rundt slike saker er underkommunisert i en del institusjoner, sier Aaslestad.
Han var i fjor i debatt med fiskeriminister Per Sandberg, etter at sistnevnte hadde sagt at Havforskningsinstituttet skulle være «næringsvennlig».
– Vi var på Dagsnytt 18 og Sandberg var sint. Jeg var ikke da klar over at problemstillingen var såpass strukturell. Sandberg måtte svare i Stortinget og ga et korrekt statsrådssvar på at han bare ville ha det beste ut av forskningen og ikke la noen føringer. Det må vi tro på, men det er mulig det er mer strukturelt, og at saken er større i omfang enn det kom fram.
– Er oppdrettsnæringen spesiell i den forstand?
– Jeg tror det, siden det er så sterke næringsinteresser. Kanskje også fordi det er en ung næring.

Kostrådsfornekterne svarer:

Helsebaserte råd. Blant dem som får merkelappen «kostrådsfornekter», er lege og toksikolog Henrik S. Huitfeldt ved Rikshospitalet i Oslo. Han sier at han har sans for kostholdsråd, men de bør være helsebasert, ikke næringsbasert.
— Gjennomgående synes jeg NIFES og Sjømat Norge er mer interessert i personkarakteristikker enn sak. Jeg har foreløpig ikke hørt dem komme med reelle argumenter for hvorfor det er unødvendig å redusere eksponeringen for disse miljøgiftene i befolkningen, og hvorfor man ikke skal iverksette reduserende tiltak der det er mulig.
Overlege Anne-Lise Bjørke Monsen ved Haukeland universitetssykehus er opptatt av føre var-prinsippet.
– Vi anbefaler å redusere inntaket av miljøgifter, noe som innebærer at man må begrense inntaket av mat med høyt innhold av miljøgifter. Fet fisk er den viktigste kilden til farlige miljøgifter som dioksin og PCB. Studier viser at disse miljøgiftene kan skade barns utvikling også i nivåer som ligger under dagens angitte grenseverdi. Det er i mange sammenhenger ikke mulig å oppnå full vitenskapelig sikkerhet. Føre var prinsippet innebærer at foreligger det risiko for skade, skal ikke mangel på fullstendig vitenskapelig visshet brukes som begrunnelse for å utsette tiltak.
Anders Goksøyr, som er professor ved Universitetet i Bergen, sier at noen kostholdsråd går lenger enn det publisert forskning gir grunnlag for.
— De som tror at grenseverdier og kostholdsråd er skrevet i stein, tar feil, sier han.

Støtt Harvests kritiske journalistikk - så kan vi lage flere saker i denne serien. Vipps til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtte-abonnent her.