Hva vil skje når jeg, et barn av støyens tid, marineres i stillhet?

Vi flykter bort fra det vi frykter. Vi unngår å kjenne på ubehag. Men noen ganger har jeg oppsøkt den av fri vilje. Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Jeg har tatt piercing i nippelen. Jeg isbader, trener CrossFit og har prøvd fridykking. En gang dro jeg til nudiststranda på Huk alene bare for å kjenne på: hvor ubehagelig er det egentlig?

Men å dra på retreat for å være stille i seks dager, i en alder av 28, det er det mest ubehagelige og seige jeg frivillig kommer til å gå gjennom. Jeg er nærmest hundre prosent ekstrovert og mistrives alene. Det er som om jeg skal bestige Mount Everest inne i meg selv, uten å vite hva jeg går til eller om jeg har det som trengs for å nå toppen.

Hva vil skje når jeg, et barn av støyens tid, marineres i stillhet? Vil grumset i meg flyte til overflaten, vil jeg være i stand til å bære meg selv? Vil jeg oppdage mine dypeste lengsler og finne ut hvem jeg er? Vil jeg forvandles til en ung Per Fugelli og pepre mine venner fulle av livsvisdom når jeg kommer hjem, eller kanskje endre livskurs og ende opp som nonne?

(artikkelen fortsetter)