Se, en hund har tissa Norge!

På vei ut døra fikk jeg snapchat-meldingen fra bestekompisen min Kim. Han hadde luftet seg litt i lunsjen, noe han ikke var alene om: Utenfor bygården hans hadde en hund lagt igjen sildrende spor bortover asfalten. I form og utførelse minnet det faktisk om landet som nok en gang skal utforskes i sommerferien.

«Se, en hund har tissa Norge!» skrev han ivrig over bildet. Et gøyalt øyeblikk ble sendt fra bydel Sagene til Tøyen.

Begeistringen smittet umiddelbart. I stedet for å bli sur på den hersens bikkja som grisa til fortauet, så valgte altså min positive venn å se på dette som gatekunst. Gratis glede i en tiltakstrøtt hverdag.

Kim minnet meg om at det er ganske stas å få stygge ting til å bli noe vakkert. Men da kommer det helt an på hvordan øyet som ser er innstilt.

Den påfølgende spaserturen min langs Kjølberggata ble en helt annerledes oppdagelsesferd med Kims blikk.

Den knuste ruta der, ser ikke den egentlig ut som en stjerne? Tenk om den skittengrønne transformatorboksen egentlig er en portal inn til en Narnia-aktig verden! Et sted hvor vi slurper i oss suppe fra samme kjele, går på dragshow i London og kliner oss sammen på fest.
Og jaggu, der er det klassiske engangsmunnbindet, krøllete og forkasta. Eller, er det ikke heller en fisk som spiser et insekt?

I vårsmeltingens tid er det et hav av skjulte skatter som kan dukke opp langs nærturen. Eller dritt da, om du absolutt vil. Men det hjelper ikke på humøret å tenke sånn. Da er det bedre å oppdage at den mørke stripa på fortauet er en skikkelig sulten kålorm. Eller nissens gjenglemte grøtsleiv. Eller elva som renner gjennom favorittbyen din.

Når det meste som er gøy er frarådet, så er dette en bitteliten trøst: Noen ganger trengs ikke mer enn kreativ skvetting på bakken for å gjøre dagen litt bedre.