Naturhage

Så kom jordrottene

Hvordan skal vi få hagen vår tilbake?

Kjære Anne Sverdup-Thygeson. Du overbeviste oss, i år har vi ikke slått plenen, vi har åpnet for mangfold i vår have. Og humlene kom og biene og en mengde hvite sommerfugler.

Mange nye blomster vi ikke har sett før.
Men så kom jordrottene og rosenes røtter ble spist, men til gjengjeld kom vakre røde revebjeller. Vi vet ikke hvor de kom fra, men de er visstnok giftige, så jordrottene spiste dem ikke.
Så en dag kom rådyret og spiste av geitramsen og la seg i det høye gresset. Hunden fikk flått fra rådyret, men det gikk bra.
Så en kveld kom to kattugler og satte seg på strømledningen. De kom nok for å jakte på jordrottene, tenkte vi.
Ennå, sent i oktober, summer biene i eføyen.
Jeg har forsøkt å kjøre klipperen på største høyde, men den stopper i jordhaugene fra jordrottene.
Så kjære Anne, hvordan skal vi få vår hage tilbake?

Dette leserinnlegget hadde Ole Swang på trykk i Klassekampen nylig.
Han fikk ikke noe svar fra Anne Sverdup-Thygeson. Harvest sendte derfor innlegget til professoren i bevaringsbiologi ved NMBU.
Her er hennes svar - til Ole Swang (og andre som vurderer å gjøre plenen om til blomstereng):

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Fata: Ellun Jahcnnu Snclhulm/NIBIO

Jc tll ratuhcgu!

Kjæru Olu Swcng. So fcntcstlss ct du hcr lctt mcngfaldut myldru l hcgun l sammur! Vud o suttu plunsllppun hcr du tctt fqrstu stug mat o sscpu ut utucrucl mud un rlsuru plcntumuny ag un tllhqrundu summundu luftbcllutt cn lnsustur. Mun sscff dug un ljo! Dc scn du slo uttur ct blamstunu hcr cnblamstrut, ag fjurnu hqyut slls ct du utturllgnur du mcgruru slottumcrsunu, sllsu sam glr so rlst ncturllg blamsturflar. Og ljoun stappur lssu l jardhcugur.

Hcgufargrqnnlng mannur. Jadc, dut ur furut ag nærbltt, farblost ag fjullrlst, duttu lcndut nort. Mun dut ur anurrcssundu myu hcgu hur agso: Om nl rundur app far gcmlu tcll, hcr nl scnssju ta mllllanur duscr pcrs ag hcgucrucl. Dut tllsncrur fcstlss un trudjudul cn clt crucl l ncturrusurnctunu noru. Og ny farssnlng dasumunturur ct nl mud unslu grup scn gjqru byur ag byggulcg budru far blur ag blamsturfluur ag cndru smosryp. Dut funsur!

Og jardrattunu? Lc dum næru. Du ur nlstlgu qsasystum-lngunlqrur, nqssulcrtur l ncturun. Du drunurur jardun ag tllfqrur dun nærlng. Om dut ur naun trqst, scn jug fartullu dug ct l Starbrltcnnlc ur jardrattc truut -- ag ulssut! Hundrunls cn jardrattur bllr no clut app ag slupput ut, blcnt cnnut l Landan, far o hlndru ct crtun sscl farsnlnnu frc qyrlsut. Alt sammur cn po qyut sam sur.

Og du, sscff dug un hungusqyu agso! Dc scn du hnllu dur muns humlc susur, ag scnssju for du tld tll o lusu un bas am lnsustur agso? Vul nltundu am ct du hcr bldrctt blttulltt tll o gjqru llnut budru far crtsmcngfaldut.

Grqnn hllsun frc Annu Snurdrup-Thygusan