Røyklagt

Vi er ikke blant de tøffeste turgåerne, eller friluftsmennesker for den saks skyld, men med mat og drikke som drivkraft, kommer vi oss ut i skogen. For oss handler turen mer om målet enn veien dit. Det viktigste er å komme seg ut, sier vi. Da spiller det ingen rolle om turen er kort eller utstyret ikke er på topp. Etter å ha forsert heseblesende joggere og vimsende barnefamilier på tur et sted i skogen, ikke langt fra by og bråk, samles vi rundt bålet.

Vi gjør ingenting enkelt og har som vanlig pakket med oss alt for mye. Her skal det lages og nytes god mat og drikke i friluft. Popcorn poppes over flammene og drysses med røkt salt. Perfekt snacks til en liten styrketår. Den litt ubehagelige, stramme røyken fra fuktig norsk furu blander seg med røkt whisky fra de skotske torvmyrene. Whiskyflasken går rundt. Det er mye aroma. Mye røyk. Men det oppstår en harmoni, en balansert opplevelse der røyk pluss røyk på ingen måte krever røykdykkerutstyr. Tvert i mot. I røyken fra bålet smaker selv den barskeste whiskyen mildt og harmonisk, også for ganer vare for den særegne smaken.

Pølser smakssatt med karve og pinnebrød-focaccia grilles på bålet og stiller sulten. Turmiksen bestående av et utvalg nøtter og rosiner får seg også en runde i røyken med salt, sukker, rosmarin og litt smør. Nøttene smelter på tungen og smaker søtt, salt og skog. Vi nyter smakene og utsikten - og samværet. I lyset av flammene åpner vi oss opp og senker skuldre og skjold. Dette er kvalitetstid. Selv om vi kan sitte der gjennom både solnedgang og soloppgang, er det viktig å snu i tide for å unngå å ryke på en smell. Varme, muntre og litt lettere går vi hjemover. Lukten og smaken av røyk kjennes i flere dager etterpå.

Røkt whisky
Whisky er et brennevin laget på brygg av korn. Det produseres whisky over hele verden, men de gylne dråpene kommer opprinnelig fra Irland. Det er imidlertid Skottland som er mest berømt for sin whiskyproduksjon. De røykpregede whiskyene fra de skotske øyene er litt barskere enn de mer runde og fruktige fra høylandet. Barskest av dem alle er whiskyen fra Islay, en øy sørvest på skottlandskysten. Omlag 25 prosent av øya er dekket av torvmyrer med torv og torvmose som brukes som brensel når de skal røyke den maltede byggen. I tillegg er vannet som brukes i vørteren brunt og litt salt av å ha blitt filtrert gjennom torven og utsatt for det været som preger øya. Samlet er dette med på å gi Islays whisky den svært røykpregede, krydrede og lett saltaktige duften og smaken de er så kjent for.

Laphroaig
Whiskyen fra destilleriet Laphroaig omtales ofte som skikkelig mannfolkwhisky. Laphroaig ble grunnlagt i 1815 av brødrene Donald og Alex Johnston. I 1847 falt etter sigende Donald ned i et whiskyfat og druknet, og Alex måtte drive destilleriet videre på egenhånd. Siden den gang har Laphroaig hatt ulike eiere, men det intense røykpreget, sjøaktige og medisinale karakterer er den samme.