Rekene på Hvaler

Det er en grytidlig morgen ved Utgårdskilen på Hvaler. Klokken er halv fire og i skumringen legger fiskebåtene ut fra kai. Det er bekmørkt ute, inne holdes lyset slukket til båten er kommet ut på havet.

- Jeg står opp klokken tre hver dag. Til frokost har kona mi satt frem en kjeks, en kopp med pulverkaffe og fem-seks pålegg, men jeg spiser aldri noe annet en syltetøy, smiler Tom.
Han har fisket i over 50 år nå. Kona har passet familien hjemme. De siste 24 årene har sønnen Morten blitt med.

- Det er ikke lov å slippe trålen før klokken fem. Rekene må ha fred den også. Vanligvis rekker vi to runder før vi runder av og setter kursen hjemover. På en god dag får vi 300-400 kilo, forteller Morten.
Høysesongen er i august og utover høsten, men også i mai kan fangsten være fin. Det ble over 300 kilo i går, men de regner ikke med at det blir like mye i dag. Akkurat som fiskerne trenger rekene hvile. Fangsten er størst på mandager, så går det litt ned for hver dag frem til fredag.

I over hundre år har beboerne på Hvaler levd av havet. Torsk, flyndre, sild, makrell, hummer og reke. Da trål ble tatt i bruk ble fangsten så stor at den la grunnlag for næring og arbeidsplasser i området. Historien sitter i svabergene.
- Når vi tråler trekker rekene mot de stedene der nota har skrapt langs leirbunnen, sier Morten. Da virvles næring opp fra bunnen. Får man ikke reker et sted, kan man tråle bunnen og få nota full dagen etter. Vi ser på en av skjermene inne i styrerommet og ser hvordan rutene er tegnet opp systematisk og repeterende. Det er faste ruter, det stabile fisket holder bestanden stabil og sikker fangst. Slik lever de sammen på Hvaler, fiskeren og reka.

- Her er du din egen herre, sier Tom. Han ville ikke byttet ut sjølivet for noe annet. Selv etter 50 år er reker noe av det beste han vet. Saltkokt, naturlig og godt. Det blir en pose med hjem hver uke, innrømmer han. Morten nikker. Det skal gjøres enkelt: Tynn loffskive, ferske reker og majones.

De største rekene kokes om bord. Smårekene leveres rå sammen med torsk, rødspette, pigghå og resten av det som blir med opp i båten. Med svimlende 1000 tonn reker i året, er fiskemottaket ved Utgårdskilen ett av Østlandets største på skalldyr. Daglig leder Kurt Allan Hansen (47) forsikrer om at det er mer enn nok til alle.

I 2006-2008 var det ekstra gode år langs norskekysten. Rekebestanden var enorm - sjøen kokte av de små krabatene.
Frem til da ble 70% av rekene eksportert til Sverige - kun 30 % ble igjen i Norge. Med mette svensker på eksportsiden og reker langt opp etter øra, ble Kurt nødt for å tenke nytt. Ville de klare å få nordmenn like interessert i den rosa delikatessen som svenskene?

- Den enorme fangsten gav grunnlag for en fantastisk utvikling også i Norge. Det har vært et eventyr å få være med på, forteller Kurt. I dag er tallene snudd helt på hodet: 70% av rekene leveres i dag til norske familier, Sverige får 30%.

Rekene fra Hvaler er ikke bare reker, de er «Hvalerreker», et kvalitetsstempel fiskerne er med på å opprettholde. Ingen av dem tråler over natta – dagfersk fangst skal rett til mottaket. Hvis alt er tilrettelagt, kan en restaurant i Milano servere ferske reker bare ett døgn etter at de er tatt opp av sjøen.
- Den norske råvaren er kjent for å holde svært høy kvalitet, sier Kurt. En gang noen japanere på besøk ved mottaket, ble dette bekreftet. I solskinn og ved dekket bord ble rekene slukt hele, med skall, følehorn og alt. Japanerne var ikke til å stoppe.
- Vi prøvde å få dem til å pille rekene, men nei. De gikk rett ned, sier Kurt og ler.

Tilbake i reketråleren Topsy spises det reker, sjøkreps og andre delikatesser. Tom tar hånda ned i det kokende vannet og fisker opp ei reke.
- Skal du spise dem med en gang trenger de ikke kokes så lenge, sier han før han elegant piller av skallet og putter reka i munnen.
- Glem fancy restauranter, det er dette som er gourmet. På vei tilbake fra fisket, med verdens ferskeste reker rett fra havet.