Alle snakker om regnskogen. Her er den.

- Det ryktes at du har brukt syv-åtte år på denne filmen om regnskogen?
- Filmen handler om møtet med nylig kontaktede urfolk i regnskogen, ikke “bare” selve regnskogen, altså.
- Ok. Men ble du bitt av noe der som gjorde deg regnskog-gal?
- Det ble en lang reise i tid, mye lengre enn jeg hadde forestilt meg, bokstavelig talt. Fly eller buss over Andesfjellene, bil eller småfly videre, og så reise på elver, først i litt store båter og så i mindre. Åtte-ti timer hver dag i fem-seks dager. Jeg ble ganske syk, nesten gal. Men dette handler om noe større. Når urfolk i frivillig isolasjon møter mennesker for første gang (first contact), kan det få katastrofale følger. Opptil 90 prosent dør, det vanligste er at rundt halvparten dør. Å kontakte dem for første gang kan altså medføre massedød. Av smitte “vesten” har med seg. Plutselig står de der uten medisiner som virker og ser barna sine, venner eller foreldre dø. Dette har vi holdt på med i 500 år. Det er galskap. Filmen min handler om denne galskapen. Men spør du misjonærer og oljeindustrien, er det nok heller jeg som er gal.

- Hvorfor er den skogen så interessant for menneskeheten?
- For alt som lever er regnskogen viktig. Jeg er lei av arts-egoismen. Vi må slutte å særbehandle oss - og forstå at vi trenger en levende planet for at også vi skal kunne leve her. Amazonas har dessuten områder som fortsatt er urørt. Jeg møtte folk som aldri hadde sett klart vann på plastflasker, de syntes fyrstikker var vilt og at det jeg holdt på med var forstyrrende. At noe er laget av noe annet enn ting fra skogen, hvor det ikke engang finnes stein, likte de ikke så godt. Jeg mener det er på tide å frede de områdene for alltid. Her bor de siste frie mennesker, som lever i balanse med naturen. Hvis vi smitter eller dreper den siste, har vi også på en måte utryddet oss selv.

- Fortell litt om folka du møtte der.
- På første tur møtte jeg en mann og tre damer som nylig var kontaktet av misjonærer. Misjonærene hadde brukt 13 år på å lokke dem (ukontaktede urfolk) ut av skogen. Da “fangsten" deres ble kjent, ble misjonærene kastet ut. Tilbake satt fire mennesker, dødssyke og fanget mellom to verdener. Regnskogfondet fikk sendt penger til leger som rakk frem før det var for sent. Men ikke kunne de fire dra tilbake på grunn av smitten, og livet i vår verden har de ingen ide om. Datteren til Shuri er igjen i Skogen, og han kan aldri mer se henne. De var traumatisert, rett og slett. Å møte dem var en sterk opplevelse, og det ble etter hvert mange flere. (PS. Wildhagen oppsøkte ikke urfolk i isolasjon. Red. anm.)

- Vi vet ganske mye om regnskogen, hva vet du som vi ikke allerede vet?
- Jeg har sett hvilke skader og lidelser “vi” påfører skogen og menneskene. Jeg har møtt mennesker som lever i skjul fordi de er etterlyst for terrorisme mot egen stat fordi de demonstrer mot miljøkriminaliteten, jeg har opplevd at tømmerhuggere selger urfolksbarna til bordeller under dekke av å skulle hjelpe dem til å få skolegang, jeg har gått på “øyer” (de kalles det på spansk) av tømmer som er hugget i vernede områder, men som med bestikkelser sertifiseres som godkjent, jeg har møtt misjonærer som vil frelse alle der, har hørt at tømmerselskaper har drevet organisert jakt på urfolk. Og så har jeg plukket, og sluppet løs, glinsende og smaragdgrønn kingfisher(fugl), vasset i grunne elver om natten på alligatorjakt, sett jaguar, papegøyer, aper, slanger, sommerfugler, spist piraya. Jeg har fått drømmer tolket av sjamaner, hatt stikk store som halve egg og kjent en trygghet og ro av å være i denne enorme skogen.

- Norge forsøker å redde regnskoger, men du mener også at vi har svin på skogen?
- Det er fint med litt hjelp, men det er mye svineri. Inntekter fra enorme naturødeleggelser og potensielle folkemord er ikke bra, ei heller å få som pensjon. I en rapport som het ”Beauty and The Beast” synes jeg å huske at pensjonsfondet har mer enn 80 milliarder i selskaper som raserer regnskog verden rundt.

- Om de hugger alt til tømmer og brenner alt ned: Vil det prege oss?
- Det vil påvirke været og klimaet på hele kloden. Noen grader temperaturstigning, så slutter skogen å “virke” slik den gjør i dag, da blir det ørken. Vi må frede natur og stoppe utslipp. Med siste statsbudsjett sier den blåblå regjering: "føkk det". Vi har tjent oss rike på å bidra til å forurense verden. Samtidig slukes andre nasjoner på korall-atoller av havstigning, ekstrem tørke i andre områder tvinger folk på flukt. Arter i havet og på land dør i et urovekkende høyt tempo. Menneskerettigheter er Norges fanesak, likevel virker det mest som pynt. Men vi kan bidra. Vi har en unik mulighet fordi vi har penger på bok i Norge. Vi må handle.

FAKTA

Regnskogen

Regnskogfondet sier: "Det har tatt mennesker drøyt 60 år å ødelegge halvparten av det skattkammeret kloden har brukt kanskje 100 millioner år å bygge opp. Når regnskogen ødelegges. er konsekvensene alvorlige og uopprettelige. Unike dyr og planter forsvinner. Mennesker mister hjemmene sine og drives ut i fattigdom. Verden blir varmere og været mer ustabilt. Mellom ti og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer i forbindelse med avskoging. Kampen for å redde regnskogen er hard, men den nytter. Her er tre eksempler: Brasil har redusert avskogingen med 75 prosent siden 2005. Etter massiv kritikk sier stadig flere palmeoljeselskaper at de ikke lenger vil ødelegge regnskogen. Det er innført en midlertidig hogststans i Kongo og Indonesia."

SYV TRUSLER MOT REGNSKOGEN

POPULÆRE TRÆR: Økende etterspørsel etter papir og tropisk tømmer er en viktig årsak til avskoging. Det er ventet at etterspørselen etter tømmer vil tredobles innen 2050. Mange steder hogges regnskogen for å gi plass til plantasjer for hurtigvoksende trær, som eukalyptus eller akasie. Plantasjene ødelegger det naturlige biomangfoldet, legger beslag på store områder og skaper ofte problemer for lokalbefolkningen.
PALMEOLJE: Hvert år blir enorme områder med regnskog hogget og brent for å plante oljepalmer. Dette er den viktigste årsaken til avskoging i Indonesia og Malaysia. Palmeolje er en billig vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmen, og den store etterspørselen har gjort den til en viktig eksportvare. Prognoser anslår at etterspørselen etter palmeolje vil fordobles innen 2020.
SOYA: Soyadyrking var en av de største truslene mot regnskogen i det sørlige Amazonas fram til 2006, da mange bedrifter innførte et forbud mot å kjøpe soya som var dyrket på nylig avskogede områder i Amazonas. Da avskogingen i brasiliansk Amazonas var på sitt høyeste i 2000, ble det anslått at en fjerdedel skyldtes rydding av arealer for dyrking av soyabønner.
KJØTT: Antall storfe i Amazonas ble tredoblet mellom 1990 og 2008, og dyrene krever krever enorme landområder for å få nok mat. Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt, og kjøttindustrien er ansvarlig for mellom 61 og 75 prosent av regnskogødeleggelsen i landet. Det er forventet at produksjonen vil stige med 70 prosent innen 2050 for å dekke det økende kjøttforbruket i verden.
GRUVER: Mange regnskogsområder har store forekomster av verdifulle metaller og mineraler som gull, nikkel, bauksitt, kobber og kull. Gruvedrift er blant de viktigste årsakene til avskoging i mange regnskogland.
OLJE OG GASS: Olje- og gasselskaper starter ødeleggelsen av urørt regnskog. Oljeleting begynner med å bygge adkomstveier og korridorer for seismiske undersøkelser, som så åpner opp for en gradvis ødeleggelse av skogen.
VANNKRAFTVERK: Vannkraftutbygging ligger på et historisk høyt nivå i Amazonas, og ifølge en ny rapport er mer enn 400 demninger planlagt eller under bygging i Amazonas-bassenget.
Kilde: Regnskogfondet