Skisesong

Preppemaskinen - minutt for minutt

I kjølvannet av Hurtigrutens triumfferd på NRK, fikk vi servert alt fra Briskebytrikken til Venuspassasjen i sanntid. Men ingenting kan måle seg med prepareringsmaskinene, og først og fremst deres kapteiner. Menn som sørger for skispor som går så fint i terrenget at du tror løypene leveres slik fra naturens side. Her er skiløypenes skapelsesberetning:

I løpet av kvelden og natten har det falt ti centimeter snø over Østlandsområdet. Ved midnatt klarner det opp. En måneskalk dukker kanskje opp på himmelen, men det er ikke avgjørende for denne fortellingen. Gradestokken viser minus fem.
På Solli i Asker vrir Ragnar tenningsnøkkelen om på den fem tonn tunge preppemaskinen.
På en gård i Enebakk fyller løypebas Jon en ekstra kanne med diesel. Det tegner til å bli en lang natt. Etterfulgt av en vel så lang dag.
I Sørmarka la Bjørn ut fra Greverud allerede kl. 03.00. En drøy økt kan ha innslag av elg i soloppgang, morgensending på P1, møte med dagens første skiløper og mange runder med værmelding, før de ringer avløseren som står klar til å overta. I den bransjen nytter det ikke å tilkalle Manpower ved fravær. Så fravær finnes ikke. Det nytter heller ikke å tråkke på gassen for å bli fortere ferdig. Toppfarten på preppemaskinen er 25 km/t. Men sånt blir det ikke gode løyper av. Arbeidsfarten er rundt 10 km/t.
I Hakadal har Jarle smurt doble matpakker, og forsikret samboeren om at hun ikke må sende bekymringsmelding med det første.
På Stryken arbeider Petter med en håndverksmessig utførelse som viser at løypepreparering ikke bare er maskinarbeid. Det er en kunstart.
Ole Henrik er ved Tjæregrashøgda. Han skulle helst samtidig også vært på Fossum, på Kampen, ved Triungsvann og et par-tre andre steder. Selv om det kan være vanskelig å forstå, er det bare å innse at løypebaser er som oss andre: De kan ikke være flere steder på en gang. «Være der når det snør – eller helst like etterpå». Slik lyder stillingsbeskrivelsen for løypebaser.
I Sørkedalen skal Per ha lysløypa klar til kveldens klubbmesterskap, skileikområdet skal trimmes for barneskiskolen og turløypene bør være døgnåpne. Alt dette for bare ti centimeter nysnø.
På Ringkollen har Svein kjørt sammenhengende siden i forgårs eller noe slikt. Men det får jeg visst ikke lov å skrive, av hensyn til arbeidstidsreglementet. Den offisielle versjonen er at han har kjørt åtte timer, hvilt i åtte timer, og sikkert gjort noe annet de siste åtte. Kanskje rakk han en treningstur? Skal han gjøre noe «annet» kan han jo bare ta en annen løype. Folk flest går i andres spor. Løypebasene trives godt med å gå i sine egne.

Løypebas Svein Gulbrandsen på Ringkollen.

Punktering i Styggedalen.
Når gutta er ute og kjører løyper kommer de ikke hjem før de er ferdige. Og da kan det hende de må ut og begynne på nytt igjen med det samme. I beste fall. Men bare hvis det ikke har skjedd noe uforutsett. Og det gjør det hele tiden. «Punktering i Styggedalen», melder Morten på Twitter. Han er ellers kjent for å servere tweets som er smertefulle for innesittere:
«Kos dere på kontoret. Her på Gørja er det -8 og fantastisk føre og nydelige spor.» Eller: «Står på Kikuttoppen med maskinen. Så da er det nykjørt».
Men nå er det altså punktering som gjelder. Det skjer av og til, dessverre. Luftfylte dekk under beltene gir god støtdemping for føreren. Men det kan gå hull på dem. Sammen med Manpower, står Falken, Viking og NAF på listen over institusjoner det ikke hjelper å ringe for en løypebas i nød. Det som hjelper, er å ringe en kollega. Torbjørn er på vei med sirener. Det kraftige lydsignalet er preppemaskinenes bidrag til forebyggende skadearbeid. Sekunder i forveien var det bare så vidt en skiløper i utforstilling ned den bratte kneika klarte å styre unna løypemaskinen. Like etter kom en skiløper til. Og enda én.

Løypesjefen.
På kontoret i Holmenkollen sitter løypesjef Hege, på toppen av løypepyramiden, med budsjettansvar. Hun fjernstyrer omsorgsarbeid, personaloppgaver og løypedetaljer.
«Kan jeg få en ny sporsetter», ber den ene løypebasen. «Den koster ikke mer enn ti-femten tusen».
«Tja», sier Hege. Hun vet at alt må ganges med ti. Og like etter ringer nestemann.
«Har du rom i budsjettet», spør han. «Det koster bare».
«Husk å ta med overlevelsesdrakten», sier Hege. «Husk spade og liggeunderlag. Husk mobiltelefon, ståltråd, lader, motorsag og reserveski. Husk hodelykt, kjettingsaks og rørleggertang. Husk at det snart er vår, og da er alt over», sier Hege. «Hva?» sier løypebasene i kor. «Glem det», sukker hun. De er allerede over alle hauger.

Garasjene.
Blir det for mye, drar de bare hjem. Altså til garasjen. «My garage is my castle», er det en som sier. De øvrige nikker samtykkende. Preppemaskiner flest har egen garasje. Bortsett fra den ene som visstnok får stå under en gran ved hytta til Anette Bøe. Det er veldig hjemmekoselig i disse garasjene. Kommer du på besøk, tilsier skikk og bruk at man beholder luen og ytterjakken på, akkurat som verten. Innetemperaturen er klimavennlig lav. En velholdt løypemaskin fyller rommet. Det mest fremtredende møbelet er for øvrig ofte en smørebenk. Veggene er gjerne tapetsert med startnumre og gamle resultatlister. Akkurat som hjemme hos oss, i hvert fall hvis min mann hadde fått bestemme. Se for deg et bilverksted dekorert med løypekart, og med skibindinger blant reservedelene. Eventuelt en skogshytte med lettkledd kalenderpike på veggen, og et par kanner diesel under sofabordet. Eller helst en blanding av dette. Der har du det.
Løypekjørerne har et liv ved siden av også, bevares. Når Jon skal oppsummere, tegnes dette bildet:
Han parkerer løypemaskinen, saler hesten, rir inn i solnedgangen, og nyter et glass hvitvin og noen strofer fra Johnny Cash ved bålet. Selv har jeg aldri, før denne dagen, møtt en cowboy som snakker om hvitvin. Ikke en løypebas heller, for den saks skyld. Det virker i grunnen som det går mest i hydraulikkolje i den bransjen.
«Hvor er dere om tjue år, gutter»?
De tar betenkningstid. Men ikke så lenge.
«Enten i løypene, eller i himmelen» svares det unisont. Hvis jeg har forstått det riktig, kan det være omtrent to sider av samme sak.