Nesten ingen vet at dette er Norges største dugnad

1. Et norsk ritual.
Huskelapp 1: Panter du én flaske, sparer du nok energi til å fullade mobilen 12 ganger.

Mandag morgen, i en matbutikk øst i Oslo. Det som skjer er så vanlig at vi overser hvor fantastisk det er: En mann på rundt 40 år bærer en grå søplesekk inn i butikken. Skarpe lyder av metall høres idet han setter sekken på gulvet. Mannen har caps, grønn parkas, grå hettejakke, han veksler noen ord med gutten i kassa. Så tar han fatt på arbeidet: Bøye seg ned. Løfte opp. Bøye ned. Løfte opp. Carlsberg, Carlsberg, Ringnes, 1-2-3. Tuborg, Carlsberg, Carlsberg, 34-35-36. Med trøtte øyne ser mannen restene fra helgens fest forsvinne i pantemaskinens hull i veggen. Cola, Ringnes, Tonic (plastflaske), 57-58-59.
Panting. Et norsk ritual.
Hvorfor er en flaske her og en ølboks der så fantastisk? Hver og en virker det smått, men samlet er det svært. Tomgodset som slukes av rullebåndet er en del av en statistikk som gjør Norge internasjonalt kjent: 95 prosent av alt tomgods samles inn. Og vel så kult: Å pante er noe av det nærmeste vi mennesker kommer evig liv.

2. Mannen som ville pantes!
Huskelapp 2: Panter du to flasker, sparer du nok energi til å høre på musikk fra mobilen 50 døgn i strekk.

Ølboksen og colaboksen har noe mennesket alltid har ønsket seg, helt fra steinaldermannen til internettkvinnen. Det som får troende til å legge sitt liv i Guds hender, det som teknologi-optimister håper at vitenskapen en gang skal gi dem: Evig liv.
Ølboksen tømmes i et hjem på Sagene i Oslo eller Å i Lofoten, bæres til en butikk, forsvinner inn et hull, fraktes i lastebil til en fabrikk i Holmestrand. Der brennes den på 700 grader, men her kommer det fascinerende: Den overlever! Ikke bare det: Den blir ny. For slik er dette kretsløpet.
Hev blikket noen sekunder. Se deg rundt. Du ser mange «ting», kanskje mennesker og møbler. Men hva består det av? Alt vi er og alt vi ser stammer fra noe mindre. All materie består av usynlige byggeklosser (kalt kvarker og leptoner). De er i alt. I stien du går på, i fjellet du ser på, i foreldrene dine, i middagen vi spiser, i regnskogens svulmende trær, i stjernene, ølboksen og colaflasken. Alt i universet er bygd opp av mikroskopiske legoklosser. De oppsto for millioner av år siden, og vil sveve rundt og bli til noe nytt etter vår tid. Som med ølbokser og brusflasker.
Men noen ganger må vi hjelpe kretsløpet. Det høres kanskje rart ut, men kaster vi ølboksen i søpla eller i naturen, fratar vi den evig liv. Kort og brutalt. Ølboksen som ble pantet og brent i Holmestrand smeltes nemlig sammen med andre bokser og blir til en blank kjemperull av aluminium.
Gjenfødt i Holmestrand, av Norsk Hydro. Så god som ny. Klar for hva det måtte være. En del av en datamaskin. En bit av en felg. En stripe av en persienne. Gjenvinning er å vinne gang etter gang, i et uendelig kretsløp.
«Jeg skulle ønske jeg kunne pantes, når jeg var tom.»
Odd Børretzen

3. Det er ikke søppel.
Huskelapp 3: Når du panter en 1,5 liters plastflaske med julebrus, tenk på følgende: Den inneholder nok energi til å snakke 332 timer i mobiltelefonen eller spille din favoritt-CD i 17 timer.

Det er lite som gjør oss mer nedslått på menneskehetens vegne enn synet av to bulkede Ringnes-bokser i et kratt ved Katnosa eller en tom Solo-flaske på stien på fjellet. Noen har hatt en fin tur ute - og takket ved å legge igjen søppel. Å ikke forsøple er barnelærdom. Men det er på tide med en ny grunnlære: En enda viktigere grunn til å pante. Tomme flasker og bokser er nemlig ikke søppel. Det er energi.
Å gjenvinne en ølboks krever kun fem prosent av energien som trengs for å produsere ny aluminium i samme mengde. Det sølvhvite metallet var en gang verdt mer enn gull. Det finnes i bauxitt, oppkalt etter byen i sør-Provence, der den leiraktige jordarten ble oppdaget i 1821. Det finnes store mengder bauxitt i verden, særlig i Guinea og Australia. Verden vil ikke gå tom på mange hundre år. Problemet ligger ikke der.
En klump bauxitt inneholder mest jernmalm og kvarts. Å utvinne aluminiumoksid, som gjennom elektrolyse blir til aluminium, krever store mengder energi. Den kunne vært brukt til mye annet. Akkurat som det er mat nok i verden er det energi nok. Men mat kastes vekk og energi sløses bort.
Hver time i døgnet, året rundt, blir over 17 000 flasker ikke pantet. Med den energien kunne du kjørt båt med lett påhengsmotor i over 500 timer.
International Energy Agency (IEA) sier at dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader så er energieffektivisering det aller viktigste vi kan gjøre. Enda viktigere enn å produsere mer fornybar energi.
Å pante ølboksen din, eller brusflasken, er kanskje det enkleste og mest energieffektive tiltaket du kan gjøre. Det er enklere enn å sykle.

4. Norges miljødugnad.
Huskelapp 4: Tomgods er ikke søppel, men energi! Kaster man flaska i søpla, vit at det brukes to liter olje på å produsere en kilo plast.

Brune, tomme flasker var lykken. Da snøfonner smeltet om våren, i veikanter, i skog og kratt, på hjørner der noen satt. Det var bare å ha øynene med seg. Så var to Bugg, en Hobby og en Cola sikret. Vi vet om to 12-åringer som fikk kjøpt TV og video kun ved å pante tomflasker etter påsketuristene i Hemsedal vinteren 1987.
Vi vokste opp med å pante, det var barns sikreste inntektskilde. Panting ble en refleks. Melk, brød, pant. Ordningen har eksistert i over hundre år. Det er Norges største miljødugnad.
Plasten i de klare og lyseblå flaskene er så ren at den kan brukes til ny mat- og drikkeemballasje. De omdannes til «preforms» som ser ut som reagensrør med gjenger, som Coca Cola og andre produsenter kjøper, og lager sine egne flasker av (de sterkt fargede flaskene gjenvinnes også, men ikke til nye flasker).
Heldigvis er nordmenn et folkeslag av pantere. Så gode er vi at det kommer delegasjoner fra Costa Rica og Japan, Kypros og Polen, for å studere hvordan vi har fått det til.
Det er likestillingen, langrennstreningen, panteordningen.
Vi samler inn 95 prosent. Det er meget bra. Men så var den denne energien, da. Fem prosent tomgods havner på avveie.
Det er jo så lite, tenker vi. En boks i søpla her, en flaske stående igjen ved et busskur der.
Hver måned mister vi, fordi flasker ikke blir pantet, energi nok til å kjøre en lastebil rundt jorden 29 ganger. Hvert år mister vi energi tilsvarende det årlige behovet til over 1000 norske husstander.
Hvem er det som ikke panter? Det er ikke en spesiell mennesketype, ikke ungdommen eller bygdefolket. Det er alle. Du og jeg. I en situasjon der det passer dårlig å ta vare på flasken eller boksen. Så vi legger den i en søppelkasse, da er det jo ikke forsøpling. Nei, men det er spilt energi. Det tenker de færreste på, men det er som å skru ovnene på fullt, for så å åpne alle vinduer, som å kaste strøm eller helle ut olje.

5. Du betyr mye.
Huskelapp 5: «Never doubt that a small group of thoughtful committed citizens can change the world; indeed, it is the only thing that ever has.»
Antropolog Margaret Mead

Det føles av og til smått, å sortere søppel eller resirkulere den tomme flasken, mens man hører nyheten om at oljeselskaper vil bore i Arktis eller at kinesere vil bygge nye kullkraftverk.
Men at alt smått blir i sum veldig stort. I dette tilfellet: Det vi panter blir til mengder med energi. Og det vi kaster, blir til berg av søppel, forurensende mikroplast i havene og tapt energi som utvinnes med blant annet fossil brensel.
Tillat et bilde fra naturen: Se en enslig maur gå langs stien bærende på en barnål, og den gir ingen mening. Se to maur, og det samme skjer. Men se en koloni av maur, og du ser et system - et samfunn av samarbeid der alle små handlinger leder til noe større.
Det er dette vi bør ha i bakhodet i møtet med klimatrusler og miljøutfordringer. Det er ikke håpløst. Enkeltmenneskers handlinger betyr noe. Som klimaforsker Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo sier: «Det er vi mennesker som skaper forandring».
O’Brien har i flere år bidratt til FNs klimapanel. Nå vil hun få vanlige folk til å innse hvilken makt de har: «Når du gjør noe, påvirker du omgivelsene. Du påvirker naturen og du påvirker menneskene i den. Dette skjer konstant. Ditt «lille bidrag» forandrer. Du betyr noe. Vi betyr noe sammen», sier hun.
Man må gjøre sitt beste, for det gjør verden litt bedre. Selv om vi ikke skal leve evig. Som ølboksen.

••
Denne saken er en innholdsannonse, publisert på oppdrag for Infinitum. Harvest er gratis å lese, men det er ikke gratis å lage. Derfor jobber vi hele tiden med å finne nye måter å finansiere vårt arbeid på. Dersom du eller din bedrift vil vite mer om hvordan dere kan innholdsannonsere på Harvest - ta kontakt her.