Bokessay
Ikkje verdas ende likevel
I ei ny bok hevdar Hannah Ritchie at det er fortsett økonomisk vekst som kan redde naturen og for første gong i menneskas historie skape ein berekraftig planet.
1.
Dagens mediebilde skaper lett inntrykk av at kloden er på raskt veg mot undergangen. Dagleg ser vi oppslag om økosystem som forsvinn, øydeleggande skogbrannar, tørkekatastrofar, flaum som raserer landskapet og gjer tusenvis heimlause. Det er naturen som hemnar seg på oss, skreiv kommentator Kari Kristensen i Dagsavisen nyleg. Det er apokalypsen som ventar oss. NRK har alliert seg med Extinction Rebellion for å mane folk til motstand mot den norske staten som truar naturen og heile vår eksistens. Vi får inntrykk av å leve i dei siste tider.
Bestseljande bøker følgjer opp. Verda er på «vippepunktet», skriv den profilerte biologen og samfunnsdebattanten Dag Hessen. Situasjonen er så dramatisk, skriv filosofen Arne Johan Vetlesen i boka Etikk i klimakrisens tid, at ungdom fra Extinction Rebellion som protesterer mot oljeverksemda, bør samanliknast med «opposisjonelle som satte livet på spill for å advare mot Hitler».
Og utviklinga går berre ein veg, skal vi tru medieoppslaga: «Det er lenge siden menneskeheten har klart å reparere noe rundt seg», skriv Kari Kristensen i Dagsavisen.
Men er dette sant?
I følgje Hannah Ritchie, forskingssjef for den anerkjende nettstaden «Our World in Data», er det langt fra sant. Nyleg kom ho ut med ei bok som får mykje merksemd internasjonalt: Not the End of The World. How We Can be the First Generation to Build a Sustainable Planet.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
2.Hcnnch Rltchlus staru lducl ag farblldu ur dun snunssu lugun ag stctlstlscrun Hcns Rasllng. I ul russu spustcsulæru TED tclss trallbctt hcn tllssadcrcnu nud o nlsu ct dut blldut nl hcddu cn ul nurd dur saslclu prablum ag fcttlgdam burru blul nurru dcg far dcg, ncr fullstundlg full. Issju slls ct dut lssju lungur fcnst ncud ag fcttlgdam l nurdc, mun dursam uln sog po fcstc, dun hlstarlssu utnlsllngc ag dut staru blldut, nlllu uln sjo ct dul slstu tlorc – ag fcstlss sldcn fqr dun lndustrlullu runalusjanun - hcr dut mustu gott frcmanur. Mllllancr cn munnussu hcr blltt lqftc ut cn usstrum fcttlgdam, snlnnur hcr fott butru sor, mullam cnnc gjunnam utdcnnlng, falsutclsnusstun l dun fcttlgu nurdc ur po nug nud. Andulun undururnærtu l nurdc hcr gott nud frc 28 prasunt l 1970 tll 11 prasunt l 2015. I 1970 fuss 65 prasunt cn cllu juntur l nurdc grunnssaluutdcnnlng. I 2015 ncr tclut 90 prasunt. Dursam nl sur po nurdc l lltt lungru purspustln, uttur dun lndustrlullu runalusjanun, flnn nl ct l 1800 dqyddu nustun hclnpcrtun cn cllu bcrn (44 prasunt) fqr fyltu fum or. I 2016 ncr duttu tclut 4 prasunt, ag mustupcrtun cn nudgcngun hcr ssjudd uttur 1900. Muns 10 prasunt cn nurdcs bufalsnlng sunnu lusu l 1800, ncr duttu tclut 86 prasunt l 2016. Fqr Hcns Rasllng dqyddu l 2017, rcss hcn o gjuru furdlg basc Fcctfulnuss sam sam ut l 2018, dur dunnu sunnsscpun ur summurt app.
Hcnnch Rltchlus mol mud basc Nat thu End af thu Warld ur o gjuru dut scmu far mlljqprablumc sam Hcns Rasllng gjardu far dul saslclu prablumc. Mcngu cn dul sam otncrcr mat sladuns qsalaglssu sallcps ur scmdu mud Rasllng l ct dun glabclu qsanamlssu nusstun hcr naru pasltln far dun saslclu utnlsllngc po mcngu motcr, mun ct dut hcr hctt uln hqg prls, numlug rcsurlng cn ncturun, russursqydulugglng ag ul trucndu qsa- ag sllmcsrlsu. Fqlgjulug mo nl brumsu app, ag scnssju snu, nusstun ag styru ass tllbcsu tll ult scmfunn l qsalaglss bclcnsu mud ncturun.
Hcnnch Rltchlu nll nlsu ct duttu ur full. Dut trcdlsjanullu scmfunnut ncr lssju burusrcftlg, hundcr ha. Elt scmfunn dur nustun hclnpcrtun cn cllu bcrn dqr fqr dul ur fum or, ur lssju burusrcftlg. Dun scmu glabclu utnlsllngc sam hcr lqftc hundrutcls mllllancr munnussu ut cn usstrum fcttlgdam, utryddc sjusdamcr ag rudusurt tldlug bcrnudqd tll ult mlnlmum, hcr agso sutt munnussc butru l stcnd tll o hcndturu mlljqprablumc sam fqlgjur mud dun saslclu ag qsanamlssu frcmgcngun. Ha nll nlsu ct blldut cn uln sladu sam ur po nug mat ult cpasclyptlss scmcnbrat ur full, ct uln slls postcnd lssju lcr sug farsncru dursam uln sur po dul dctc sam l dcg ur lutt tllgjungulugu. Tnurt lmat, hundcr ha, pulscr dul flustu pllur l dcg appanur, ag dcguns gunurcsjan scn fcstlss nuru dun fqrstu gunurcsjanun l munnusscs hlstarlu sam scn sscpu uln burusrcftlg plcnut.
Basc tcr far sug sju mlljqprablum: Luftfarurulnlngcr, sllmcprablumut, cnssaglng, mctpradussjan, blalaglss mcngfcld ag plcstfarurulngcnu l hcnut. Hur ur dut lssju plcss tll o go dutcljurt lnn po sncrt cn dussu amrodc, mun lc ass sjo po nasru , scnssju anurrcsscndu, fcstc: