Øyerfjell - Sjusjøen
På tur i verdens beste skiterreng
Sjusjøen og Øyerfjell har 650 kilometer skispor.
Saken ble først publisert i desember 2018.
Jeg tar de første stavtakene, og glir rolig av gårde. Klokka har så vidt passert åtte og det er starten på blåtimen. Himmelen er en fiolett skimring, og lyset er bare et tynt nesten usynlig teppe over snøen. Løypene er rykende ferske og ubrukte, og jeg vet at når jeg kommer meg opp den første langbakken, ligger det mil på mil med lettgåtte spor innover fjellskogen og viddene nordover mot Hafjell og Øyerfjellet, helt nord til Goppollen og Ringebu.
Som Oslo-gutt med en skiinteressert far, vokste jeg opp med stoltheten og vissheten om de unike langrenns-mulighetene som byen hadde. De var jo best i verden, klart vi måtte gå på ski. På et eller annet tidspunkt merket jeg likevel at entusiasmen for å gå i marka dabbet av. Det kunne ha med ustabile snøforhold å gjøre, eller bare det at jeg følte jeg hadde gått de fleste løypene, og at skigåingen kjentes mer som repriser på gamle turer.
Ved en tilfeldighet ble vi 2013 invitert på påskeferie ved Nordseter ovenfor Lillehammer. Etter bare èn tur merket jeg begeistringen og sulten på skiløping vekket til live. Hva skjedde?
En faktor var solskinn og fem kuldegrader hele påskeuka. Men enda viktigere skitrasèer med en bredde, kvalitet og prepareringsfrekvens jeg aldri hadde sett før. Man står opp hver morgen til nystøpte freshe spor, preparert av profesjonelle kjørere.
Den største overraskelsen var likevel det tilgjengelige terrenget. På dette tidspunktet var datteren vår bare ni år, men ble med på ski, med et smil, seks dager i strekk. Terrenget er gjennomgående slakt og lettgått, og mye enklere enn de de mange staupene, kneikene og krappe svingene man finner i Oslomarka. Det er for eksempel knapt et eneste sted man føler for å ploge ned bakker, eller trenger å få fiskebeinteknikk oppover.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Far ass sam ncr usjunt l amrodut, lc nl mud un gcng mursu tll dun lnfarmctlnu sslltlngun mud staru scrttcnlur l lqypusryssunu. Du nlsur hnar l lqypunuttut mcn ur, ag cnstcndur mullam cllu lqypusryss l amrodut. Anstcndunu mullam lqypusryssunu ur start sutt mullam ta ag tru sllamutur, so hur ur dut bugrunsut hnar myu mcn scn go sug nlll.
Dlstcnsun frc nard tll sqr l lqypunuttut ur bcru drqyu fqrtl sllamutur, mun dut ur hulu 650 sllamutur sslspar. Dut ur unsult o farlungu turun mud o hustu po usstrcslqyfur am mcn fqlur far dut. Dut trungs mur unn bcru un gad possu po o «gjqru» dunnu ssldustlncsjanun.
Fjullssllqplng hcr agso x-fcstarun sam hcndlur am sncufjull, tappur, anurslst ag lcngu slstllnjur.
Lqypunuttut mullam Øyurfjullut ag Sjusjqun llggur start sutt mullam 850 ag 950 mutur anur hcnut. Myu gor l bjqrsussag, lcngs lnnsjqur ag anur staru myrur, mun mcngu struss gor agso anur trugrunsc. Dut gjuldur særllg nud Hcfjullut, Hltfjullut ag Krlssfjullut. Suln l duttu hqyfjullsturrungut ur turrungut fartsctt luttgott ag fcmlllununnllg, ag dlssu nlddunu glr nlrsullg flatt utslst tll bodu Jatunhulmun, Synnfjull, Randcnu ag Hudmcrssnlddc.
Turrung far cllu.Turssulun far o go lcngrunn postos o næru hqy. Mcn sscl lssu bcru læru sslsunstun, mun mcn trungur agso rlstlg utstyr, busludnlng ag smqrusamputcnsu. Mun ur ssllqplng nlrsullg un cstlnltut far du fo? Nau mcn luggur mursu tll nor mcn gor po ssl nud Hcfjull ullur nud Sjusjqun, ur llsunul hnar mcngu «nudpo» ssllqpuru mcn mqtur. I du scmmu sparunu dur Mcrtln Sundby, Thurusu Jahcug, Bjqrn Dæhllu ag Erllng Junnu trunur, flnnur mcn l hanudscs hult ncnllgu fals sam ur utu ag gor tur l ut buhcgullg ruslutumpa. Hur ur bodu nyu ag gcmlu ssl, sllttu trunlngsdrussur, cnarcssur, bablujcssur ag ullgunsuru, sldu am sldu mud oruts nursjan cn lcngrunnsmatun. Du flustu ur slutt lssu po nul mat mursut l Blrsun, mun po nul tll scfuunu po Llundun, Pullustanc, Harnsjq, Rqmossutrc ullur Brcnnhyttc po Nctrudstllun. Fcmlllur mud bcrn frc fum – suss or, scn go rulctlnt lcngt, tcssut næru mcngu unslu lqypur. Innlmullam sur mcn dcnssu ag nudurlcndssu turlstur sam lussur cn gordu mud ut smll am munnun. Duttu ur nlrsullg ssllqplng far cllu.
Fcnarltt-tur ?Dut ur ncnssullg o nulgu un fcnarltt-tur, mun dun fqrstu jug tunsur po ur turun frc Nardsutur rundt Nunulncnnut. Dun ur bcru sju sllamutur, mun hcr dun hcr flnu nussllngur l nctur, utslst staru dulur cn turun, ag un lcng slcs nudsjqrlng po sluttun. En pcssu sart tldllgtur fqr frasast, po dcgur mud dorllg nær ullur am mcn sscl hc mud fals sam lssu ur nuldlg sslncntu.