På rett sti

Amerikanske Alaitz Aritza skriver et interessant essay i Harvest om norsk friluftsliv, og lurer på hvor friluftslivet tok feil vei. Selv om vi ikke er enige i alle resonnementene, deler vi bekymringen knyttet til overforbruk, klimagassutslipp og negative miljøeffekter - både fra friluftslivet og samfunnet generelt.

Friluftslivet er ikke isolert fra samfunnet. Utviklingen av det moderne friluftslivet har vært påvirket av de samme kreftene som utviklingen av det moderne livet – blant annet gjennom et reise- og forbruksmønster som ikke er bærekraftig. Samtidig er vår oppfatning at vi i et fremtidig lavutslippssamfunn trenger mer friluftsliv og ikke mindre.
For det er mulig å leve et rikt friluftsliv med enkle midler.

Friluftslivet beriker livet til mange, og ifølge SSBs levekårsundersøkelse går 8 av 10 nordmenn på kortere turer nær hjemme, i snitt to ganger i uka. 21 prosent av alle nordmenn driver med friluftsliv minst tre ganger per uke, og kun åtte prosent av befolkningen deltar ikke i friluftsliv. Gjort på en miljøsmart måte, mener vi friluftsliv bidrar til bedre folkehelse, sosial inkludering, mestring og et gir et forhold til naturen.
Men er det sider ved friluftslivet som bør endres og forbedres? Definitivt. Nettopp derfor har DNT det siste året brukt mye tid på å utarbeide en bærekraftstrategi. Nå er utkastet ute på høring hos våre 57 medlemsforeninger og i strategiutkastet er et av hovedmålene å redusere friluftslivets fotavtrykk. Nærfriluftsliv, grønne kollektivløsninger, miljøsmart hyttedrift, utlånsordninger og redusert forbruk er noe av det vi mener må til for å nå målet.

Reis mindre, opplev mer.
Som ellers i samfunnet, er transport og overforbruk to av de største kildene til klimagassutslipp, også for oss som driver med friluftsliv. Skal vi redusere friluftslivets miljøavtrykk må vi reise kortere – og de gangene vi reiser langt, må vi være der lenger. Vi må kjøpe mindre – og utstyret som vi bruker når vi er ute må vi låne, leie og ta bedre vare på.
Heldigvis ser vi at folk ønsker å gjøre mer bærekraftige valg, og at turmål i egen kommune eller fylke, turmål man kan nå med kollektivtransport, og turer på selv- og ubetjente hytter nær der man bor, blir stadig mer populært.

Det er lenge siden friluftsliv bare var den nasjonalromantiske myten om høye, storslåtte fjell og buldrende fosser langt fra folk. De fleste som driver med friluftsliv i Norge, driver med nærfriluftsliv, og vi er enige med Aritza i at det er dette vi må drive mer av fremover. Mye av det vi gjør i DNT handler derfor om kortreist, bynært friluftsliv. Vi tilrettelegger for friluftsliv der folk bor, i nærskogen og langs kysten, blant annet ved å skilte og merke turruter. Vi ser at nærturhytter, gapahuker, padleleder og sammenhengende kyststier både er gode folkehelsetiltak og viktig for at flere skal ta del i friluftslivet. Det er bare noen uker siden vi leverte et innspill til kommunalminister Nikolai Astrup der vi oppfordret regjeringen til å styrke satsningen på̊ nærfriluftsliv og nå ambisjonen om at ingen skal bo lenger enn 500 meter fra nærmeste tursti eller tilgjengelige grøntområde. Merka turstier er den enkleste, billigste og mest inkluderende måten å tilrettelegge for bedre helse og økt aktivitet. Avstand og god tilgjengelighet til natur- og rekreasjonsområder har stor betydning for graden av fysisk aktivitet og friluftsliv. Dessverre går utviklingen feil vei. I 2018 hadde 46 prosent av de som bor i tettsteder trygg tilgang til nærturterreng. Det er en nedgang på fire prosentpoeng fra 2011.
Bevaring av bynær natur og økt satsning på nærfriluftsliv er nødvendig for å snu trenden, og vil også være et tiltak som vil kunne bidra til å redusere friluftslivets klimaavtrykk.

De gangene vi velger å reise langt, må vi bli lenger – og helst reise med offentlig kommunikasjon. For å stimulere flere til å reise miljøsmart til fjellet, lanserer vi til påsken “Grønt kort” på Haukeliseter og Gjendesheim, to av de mest populære hyttene våre. Alle overnattingsgjester som ankommer med buss, får et gavekort på 100 kroner til bruk på hytta. Ønsker de ikke gavekortet, kan de i stedet få halv pris på utstyrsutlån. Tiltaket skal vi teste ut i hele 2021 og forhåpentligvis utvide i årene som kommer. Sammen med Transportøkonomisk Institutt (TØI) skal vi bruke tiltaket til å forske på hva som må til for å få flere til å reise til fjellet med offentlig kommunikasjon. Sammen med satsningen vår på nærfriluftsliv, håper vi dette kan være et viktig bidrag for å redusere privatbil-bruken knyttet til friluftsliv. (Artikkelen fortsetter)

Delingsøkonomi i 150 år.
Å dele er bra for miljøet. Derfor har DNT drevet med delingsøkonomi i over 150 år, og de 550 hyttene våre er friluftslivets kollektivtilbud. Hyttestandarden varierer, men i en tid der nordmenns privathytter blir stadig større og mer eksklusive har et flertall av våre hytter fremdeles utedo, vedfyring og sovesaler. Ved at hyttene våre er tilgjengelige for alle, er de – i motsetning til privathytter - gode eksempler på ressurseffektiv delingsøkonomi. Ved å ha nøktern standard, men prioritere kvalitetsopplevelser – som for eksempel trivelig vertskap og lokalmat - får turisthyttene et lavt miljøavtrykk. En svensk undersøkelse fra Lunds Tekniska Högskola (2019) viste at klimautslippene etter en overnatting på en enkel turisthytte er halvparten av det man får etter en natt hjemme – fordi det er lagt opp til nøktern standard og effektiv drift.

Låne mer, forbruke mindre.
Aritza sier i sitt essay at «vi må tørre å se oss selv i speilet: hvordan bidrar dine og mine naturopplevelser til klima- og naturkrisen?»
DNT skal være en pådriver for bærekraftig produksjon og redusert forbruk av klær og utstyr til friluftsliv. Med omtrent 320 000 medlemmer er DNT en premissleverandør i norsk friluftsliv, og denne posisjonen skal vi bruke til å gå foran og skape økt bevissthet knyttet til friluftsforbruk. Dagens friluftsmote er preget av korte trender og raske endringer i kolleksjoner. Hver nordmann bruker i snitt tre ganger så mye som en innbygger i EU på sports- og friluftsutstyr. Det må vi endre, og som friluftsfolk må vi fremover forbruke mindre.

Våre forsøk med utleie-, utlånsordninger, bruktsalg og tilbud om reparasjon er lovende. I årene som kommer skal vi derfor utvide dette tilbudet, så det blir skalert opp og enda mer tilgjengelig - enten alene eller sammen med partnere. Som et eksempel har vi akkurat gjennomført en vellykket satsing om bruktsalg sammen med Finn.no som et motsvar på butikkenes Black Friday.

Et rikt liv med enkle midler.
Energiforbruket ved en kveld på Netflix er mindre enn energiforbruket til en fullpakka bil på vei til fjells. Men er det egentlig en relevant sammenligning?
For framtidens bærekraftige liv og bærekraftige samfunn skal også være gode liv og gode samfunn.
Ellers har vi tapt.
Heldigvis vet vi at det kan være mulig å leve et rikt friluftsliv med enkle midler.Gjør vi det rett, vil det være mulig å ha gode friluftsopplevelser med lavt miljøavtrykk.
Det krever endring, men reisen er i gang. Både i samfunnet og i friluftslivet.

DNTs bærekraftstrategi er for tiden på høring hos organisasjonens 57 medlemsforeninger, og skal vedtas på landsmøtet i juni 2021. Les mer og gi innspill til DNTs bærekraftstrategi her