Øyeblikkene utenfor den vanlige tidsflyten

Våre liv er tidsmessige. Tiden går, og med tiden våre liv. Tiden er det medium som ethvert værende eksisterer og utvikler seg gjennom. Tiden er imidlertid også destruktiv. Dens kraft innebærer at alt, inkludert oss selv, er forgjengelig og dømt til å nå en irreversibel avslutning.
Mange filosofer har forsøkt å artikulere hva det vil si ikke bare å være tidsmessig, men også å være bevisst at man er det. Hvordan skal vi forstå vår egen tidsmessighet? Et svar ville være at spørsmålet er uinteressant eller til og med banalt. Det innebærer kun at vi lever med klokketid, det vil si den typen tid som vitenskapsmenn tar for gitt når de observerer naturen og som vi uavlatelig følger med på via våre klokker og kalendre.
Så tiden har gått? Du blir eldre? Det betyr bare at et visst antall homogene øyeblikk (sekunder, minutter, timer og så videre) har passert: tikk, takk, tikk, takk... Bare ta en titt i speilet!