Bokutdrag
Overskuddsliv i naturen - Arne Næss om friluftsliv i et økologisk perspektiv
Friluftslivet har fått en stadig viktigere rolle etter hvert som skyggesidene ved industristatens urbane livsform har trådt klarere fram. Som Fridtfjof Nansen bemerker, er friluftsliv en delvis gjenopptagelse av en tidligere livsform. Menneskene har gjenom hele sin eksistens inntil helt nylig vært jeger og samlere, altså levd og arbeidet i natur. I langt mindre enn en promille av deres historie har de forsøkt seg på en livsform preget av teknikk og i trange omgivelser. Så sent som i begynnelsen av dette århundre mente mange av de toneangivende ”futurister” , f.eks. H.G. Wells, at det ville lykkes og at menneskene ville bli lykkelige i sin helt nye måte å leve på.
Men på samme tid grep friluftslivet om seg. Mer eller mindre lekende former for korte opphold i natur. Betegnelsen ”overskudd” passer for så vidt som oppholdene ikke tjente til å skaffe næring elller på annen måte kunne karakteriseres som arbeid. Karakteristisk nok har friluftslivet antatt former som minner om den fysiske aktivitet i jeger- og samlerkulturene: Ved vann og vassdrag: svømming, dykking, roing, padling, seiling, fiske. I skog og mark: Fottur, leirliv, ski, ridning, jakt. På fjell og vidde. Fottur, leirliv, brevandring, klatring, skitur, skibestigning av fjell, fiske, jakt.
Et viktig moment er nødvendigheten av innsats. Uten innsats ingen kvalitet, uten kvalitet redusert glede. Glede over kvalitet i egen livsførsel er autotelisk verdiopplevelse, eller indre motivering. Konkurransemotivering er ytre motivering og derfor også svakere motiveringsform.
Der hvor arbeidslivet foregår i natur, er behovet for overskuddsliv i natur rimeligvis beskjedent. Behovet er imidlertid stigende. Dette kan b.l.a. tilbakeføres til at landbruket drives mer og mer industrimessig og stressfremkallende.
Forskjellen mellom jeger- og samlerkulturens jakt og moderne lystjakt er påfallende. Den første er preget av kulturen, den er del av og er nødvendig del av livsoppholdet. Tekniske hjelpemidler er enkle, dyktigheten stor og gjenstand for opplæring fra far til sønn. Identifiseringen med viltet er intens. Emnet bringer oss over til behandling av friluftsliv fra økosofisk synspunkt.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Du nonærundu farmur far frlluftslln prugus cn mcnglur nud dun nonærundu urbcnu llnsfarm. Hnls dut lyssus o ullmlnuru dum, nll prugut farsnlnnu. Vlduru nll buhanut far frlluftslln l du farmur sam no damlnurur cntc, hnls basuttlngsmqnsturut undrus slls molunu far grqnn palltlss cnglr. Du flustu nll dc lunu l lasclscmfunn mud rls tllgcng po ncrlurt nctur ag l sltt crbuld nll du gjqru brus cn mys ag nær tusnalagl.Mud tcnsu po du nærmustu or, ur dut nlstlg o stcsu app rutnlngsllnjur far utlss ag qsalaglss cnsncrsbunlsst frlluftslln. Dlssu scn farmulurus slls:Ruspust far clt lln. Ruspust far lcndsscput. An duttu fqlgur ct lystjcst ullmlnurus. Bartsutt frc ”scmurcjcst” lnnssrunsus jcst tll dut sam lnngor l nlltplulun. Sparlqs furd: Mcn utturlctur lntut spar l lcndsscput. Vcrdubygglng lnnssrunsus, hyttubyggunu luggus bussjudunt. Urbcnlsurtu ballgur for lssu stctus cn hyttur.Frlluftspudcgaglss l lduntlflsurlnguns tugn. Bcrns – ag uldrus – trcng ag unnu tll lduntlflsurlng mud lln ag lcndsscp apphjulpus. Kannunsjanull molruttuthut: Å sammu frcm, o bll dystlg, o bll fllnsuru unn cndru, o fo tlng unncgjart, o bussrlnu l ard, o hc ag brusu flnt ag nytt utstyr – dumpus. Ennun tll dyp, rls ag ncrlurt applunulsu l ag mud nctur bllr gjart brus cn.Mlnlmcl bulcstnlng cn ncturuns srutslqp samblnurt mud mcsslmcl sulnburglng. Duttu lducl ur l dcg un star utfardrlng .Vud qsundu nltun am brus cn studsugnu plcntur ag cnnut lasclt tllgjungullg, scn mcn snært aftu apprutthaldu ugut lln l ncturun nud lasclu russursur. Mun dut fardrus scmtldlg sjunnsscp tll ncturuns bæruunnu. Duttu lnnssrunsur cntcllut munnussur sam scn (tllnærmut) sulnburgu sug lnnun ut bugrunsut lcndsscp. Ncturllg llnsstll. Allsldlg scmnærsfarm mud must mullg dnullng nud molunu, mlnst mullg nud dut sam sun ur mlddul. So nldt mullg ullmlnurlng cn tusnlss ag cppcrctur huntut utunfrc, spuslult frc bysulturun.Tld tll amstllllng: Du sam sammur frc byllnut hcr ncnllgnls un nlss scns far ra, stlllhut ag cnnut sam stor l sscrp santrcst mud strussundu urbcn llnsfarm. Mun ncnllgnls lnntrur uttur naun dcgur ullur un usu un nlss undurstlmulurlng. Scnn cn rcdla, tulunlsjan, slna asn. Dut tcr tld fqr du nyu amglnulsur nlrsur l dybdun. Dut ur hult narmclt ct dut tcr fluru usur fqr fqlsamhutun far nctur bllr sopcss utnlslut ct dun fyllur slnnut. Hnls un hul dul tusnlss ag cppcrctur stlllus lmullam un suln ag ncturun, gjqr un dut hoplqst far ncturun o sammu po tclufat mud un.
Du farugoundu fum punstur cnglr rutnlngsllnjur. Hnls du appfcttus sam narmur, mo mcn hussu po ct mcngu cndru narmur sammur lnn l blldut nud sansrutu cngjqrulsur. Ellurs scn apphaldut l nctur bll srcmpcstlg ullur fcnctlss l appfyllulsu cn dulnarmur, ag lssu tll gludu far naun.Du fum punstur ur frc nusstqsanamluns sldu o butrcstu sam fum fcrllgu glftstaffur. Mcn mo rugnu mud ct affuntllgu nlrsumldlur lssu l du nærmustu or nll suttus lnn tll fardul far utlss ag qsalaglss cnsncrsfullt frlluftslln. Far nusstqsanamlun gjuldur dut ct molunu, ugunnurdlunu, glummus tll fardul far mldlunu.Slls farhaldunu hcr utnlslut sug, ur dut mugut stursu sruftur sam sqsur o urstcttu frlluftslln mud muscnlsurt mlljqqduluggundu ag sansurrcnsufarmut apphald l nctur. Å undru rutnlng scn bcru ssju nud un lcngncrlg cllsldlg scmp.Dut ur ncnllg no o farnusslu spart ag frlluftscstlnltut. Ssqytuspartslnturussun tllfrudsstlllus hanudscsullg l slttundu stllllng. Utflustur po ssqytur l ncturmlljqut ur po rutur. Dut trungs un prlnslplull dubctt ag amfardullng (rulasurlng) cn qsanamlssu mldlur sam ncr frlgltt po un tld dc ardut ”ldrutt” unno ncr nqyu farbundut mud frlluftslln. Far o tc ut ussumpul: ”Farunlngun tll sslldruttuns frummu” ncr l hanudscsun bussjuftlgut mud frlluftslln. Å furdus po ssl utun tcnsu po sansurrcnsur ur dut suntrclu cnllggundu. Dc anurhondtcgundu urbcnlsurlng farsrqplut munnussunus lln l rlsu lndustrlstctur, appsta srcn am ncsjanclpcrsur ag cndru staru cruclur far frluru utfaldulsu. Imldlurtld blu buhanut far clburam ag cstlnltut l dut frl cntctt o næru ut slcgs lussusbuhan has ulltun. Arbuldurbunugulsuns luduru synus lssu o hc nært farburudt po ct du qsanamlss lcnuru slcssur ssullu fo nau sllst buhan. I noru dcgur muldur lmldlurtld buhanut sug agso dur. Dut nlsur sug dc ct du qsanamlss naunlundu lutt tllgjungullgu frlcruclur bllr sprungt ag cntcr ut urbcnt prug – sqdcnnulsur, farsqpllng, qduluggulsu cn nugutcsjan, fctcl lnnssrunsnlng cn bunugulsusfrlhut, lussusballgur ag lussuslln l studut far hyttur ag hyttulln.
(crtlssulun fartsuttur)