Håndbok i overlevelse

Dagens samfunn er så spesialisert at alt vi omgir oss med, har vært innom mange verdensdeler og hender før det kommer til oss. Det finnes ingen person, ingen nasjon, ikke engang et kontinent som har råmaterialene og kunnskapen til å lage en iPhone. Den kunne vi sikkert klart oss uten, men det samme er sant for maten, klærne, transportmidlene våre og verktøyene vi bruker til jobb og fritid, alt er avhengig av handel og samarbeid på et globalt plan.
Det høyteknologiske, kompliserte samfunnet er veldig behagelig for oss som er på toppen, men vår livsstil innebærer en ekstrem utnytting av både ressurser og mennesker. Noen ganger frister det å leve litt mer selvberget. Å dyrke eller samle sin egen mat, så man vet hva man spiser og er til mindre bry for planeten.

Hjelpemidlene og teknologien vi tar for gitt, og som er en forutsetning for vår levemåte, er ikke så stabile og bestandige som vi liker å tro. Nå er det ikke mye som tyder på at verdens ende truer, men det finnes farer som truer vår moderne levemåte.

Verdens befolkning øker stadig og er ventet å passere 10 milliarder i løpet av 2062. Den rike delen av verden legger press på jordas ressurser, og hvis fattigere land nærmer seg vårt forbruk, vil det være en katastrofe. Atmosfæren fylles med CO2, planeten varmes opp, klimaet endres og bringer med seg stormer, ekstremvær og politisk ustabilitet. Noen frykter en verdenskrig der frontlinjen går mellom de store verdensreligionene. Andre ser de gamle stormaktene som den største faren, med en ny kald krig som raskt kan bli varm.

Under føttene våre gnisser kontinentalplatene mot hverandre og forårsaker både jordskjelv og vulkanutbrudd. Over hodene våre svever steiner på størrelse med boligblokker som sneier planeten vår mer eller mindre regelmessig. Som om ikke dette var nok, kan solstormer slå ut satellitter og kraftnett, virus muterer og truer med å utvikle seg til pandemier, og bakterier er i ferd med å bli resistente mot antibiotika.

Fra vi var barn har vi fantasert om hva vi ville gjort hvis vi overlevde en apokalypse eller havnet på en øde øy. Vi har sett filmer og lest bøker. Den enorme variasjonen i tenkte scenarier, som galskapen og dramatikken i Mad Max, håpløsheten i boka Veien, nybrottsånden i I trifidenes dager og det ensomme, siste mennesket i Oryx og Crake har påvirket og underholdt oss. I nesten alle historiene er det en ressurs- og viljesterk person som trosser motgang og vanskeligheter og klarer brasene. Og alltid har en liten stemme i hodet hvisket:«Tenk om det var meg!» Vi hadde ikke klart oss i mer enn noen få timer om vi var de siste på jorda.

Vi hadde få praktiske ferdigheter og lite erfaring med friluftsliv da vi startet arbeidet med denne boka. Uten evne til å skille mat fra gift i naturen vil vi hverken kunne redde oss selv eller de to små jentene våre. Derfor måtte vi researche i bøker, forskning, blogger og nettfora, på YouTube og gamle overlevelsesguider fra militæret. Hensikten med boka er ikke å skremme noen, men truslene, uansett sannsynlighet, er reelle. Vår kunnskap gjør deg ikke til en umiddelbar Survivorman. Bear Grylls og Lars Monsen er nok flinkere. Men du vil forhåpentlig få kunnskap og selvtillit. Og, håper vi, økt respekt for naturen. Kanskje er det slik vi sammen kan utsette undergangen. Lykke til! Her er 3 starttips til Harvestleserne.

1. Smertestillende og febernedsettende

Det er ikke så ofte livsviktig å ta en Aspirin eller Dispril, men det er greit å vite at acetylsalisylsyre, virkestoffet i de smertestillende og febernedsettende pillene, er en syntetisk kopi av salisylsyre, som finnes naturlig og lett tilgjengelig i hele Norge. Stoffet finnes i barken av selje, pil og osp, og i blomster og blader fra mjødurt. I tillegg til å være febernedsettende og smertestillende virker det betennelsesdempende og brukes for å forebygge slag eller infarkt, fordi det hindrer blodet i å klumpe seg. Salisylsyre skal ikke brukes av gravide de siste tre måneder før fødselen, og skal ikke gis ofte eller i store doser til barn. I Norge er det enkleste å bruke barken av seljetreet, som er tilgjengelig i hele landet og lett gjenkjennelig hele året: om våren med sine gåsunger, om sommeren med blader som er blanke og grønne på oversiden og hårete grågrønne på undersiden, og om vinteren med knopper som er dekket av et skjell som danner en hette rundt knoppen.

Slik lager du smertestillende: Kutt av noen kvister fra et seljetre. På våren kan du banke på kvisten til barken løsner, og skrelle den av. Ellers i året må du skrape eller spikke av barken, men forsøk å unngå å få med veden. Del barken i små biter, og tørk den hvis du ikke skal bruke den med en gang. Bruk fire toppede teskjeer tørket bark, eller én kopp frisk bark i strimler til to kopper vann. Kok i 20 minutter, og la den stå og trekke i 15 minutter til. Sil av barken og drikk. Den rødbrune teen kan drikkes tre–fire ganger om dagen.

2. Desinfisere vann

Skadelige bakterier, virus og parasitter blir ikke eliminert av et fysisk filter. Det kan derfor være nødvendig å desinfisere vannet, spesielt hvis det er fare for at det har kommet kloakk i vannet. Fordi vannrør og kloakkrør gjerne er gravd ned sammen, kan det komme kloakk inn i vannrøret når trykket i vannrøret faller i en periode. I tillegg vil ikke vannrenseanleggene virke hvis strømmen er borte. Selv om du er alene i ren, norsk natur, kan det være bakterier i tilsynelatende friskt vann, fordi et dyr har gjort fra seg eller dødd lenger oppe i elva. Om du blir syk eller ikke, avhenger både av hvor mye smittestoff det er i vannet, og hvor motstandsdyktig du er. Hvis immunforsvaret ditt er svekket, bør terskelen for å desinfisere vannet være lavere. Hvis du har tilgang på en gryte og en varmekilde, kan du enkelt ta knekken på bakterier ved å koke vannet i fem minutter. Ha oppi granbar, lyng, bjørkeskudd eller noe annet som gjør drikkevannet ditt til en god te, eller kjøl det ned før du drikker det. Hvis du har tilgang til en flaske klorin, kan du rense vann ved å slippe en eller to dråper klorin ned i en liter vann, dosen avhenger av hvor mye dritt du antar at det er i vannet. La det stå i en halvtime før du drikker det. Ulempene er bismak, at klor kan være helseskadelig, og at parasitter kan overleve.

De fleste vannverkene i Norge bruker UV-stråling til å desinfisere drikkevannet. Det er en utmerket måte å rense vann på, som dreper bakterier, virus, parasitter og ormer uten å etterlate skadelige kjemikalier eller ødelegge smaken. Og med mindre det skjer en katastrofe som stenger ute sollyset, vil du kunne lage ditt eget mikrovannrenseanlegg så lenge du har tilgang på en gammel brusflaske. Metoden anbefales av Verdens helseorganisasjon og UNICEF som en enkel, miljøvennlig og bærekraftig metode husholdninger kan bruke for å rense vann.

Slik renser du vann med UV-stråler: Du trenger en gjennomsiktig flaske laget av PET-plast. Se på resirkuleringsmerket under flasken, et ett-tall betyr at det er riktig plasttype. Fyll flasken med vann, filtrer vannet først hvis det er grumsete. Legg flasken i sola fra ni om morgenen til tre om ettermiddagen. Flasken må ligge i sola hele dagen, så sørg for at det ikke er noe som kaster skygger over stedet den ligger. Et vestvendt tak er et godt sted å legge flasker til desinfisering. Er det overskyet, må flasken ligge ute i to dager før vannet er trygt å drikke. Dersom vannet varmes opp til over 50 grader i sola, er det trygt å drikke vannet allerede etter en time. Under forhold med kraftig regnskyll anbefales ikke UV-rensing, da bør du i stedet samle regnvann og drikke dette.

3. Oppkast og diaré

Heldigvis går det raskt over av seg selv om du får i deg bakterier, virus, parasitter eller mat som forårsaker diaré og oppkast. Noen ganger kan det imidlertid utvikle seg til en alvorlig sykdom, som dysenteri eller kolera, ikke minst i et samfunn med dårlig hygiene og uten et fungerende helsevesen. Det viktigste du kan gjøre for å unngåå bli syk, er å være nøye med håndvask og varmebehandling av vann og mat. Men hvis du blir syk og har diaré i flere dager, risikerer du livstruende uttørring og saltmangel. Den tryggeste og beste behandlingen er å drikke en blanding av vann, sukker og salt, som gjenoppretter væskebalansen og mineralene i kroppen.

Slik behandler du alvorlig diaré: Ha seks teskjeer sukker og en halv teskje salt i én liter vann. Drikk blandingen i små slurker gjennom hele dagen. Anbefalt mengde er én desiliter per 10 kilo kroppsvekt per time. En person på 50 kilo bør altså drikke en halvliter i timen til diareen gir seg.

Både sukker og salt kan bli mangelvarer etter apokalypsen. Til hverdags får du trolig i deg nok salt gjennom mat og vann, men til bruk ved sykdom, og konservering av mat, kan det være nyttig å ha med deg noe salt eller lærer hvordan utvinne salt fra sjøvann.

Slik utvinner du salt fra sjøvann: Samle sjøvann i store beholdere. La det stå varmt og luftig så noe av vannet fordamper, eller i minusgrader så ferskvannet fryser mens konsentrert saltvann samles i bunnen av beholderen. Fyll en stor gryte eller panne med konsentrert saltvann, og sett gryta over et bål eller en annen varmekilde. Fyll på med mer saltvann etter hvert som vannet fordamper. Saltkrystallene samler seg i bunnen av gryta.

Og ikke glem tennene!

Noen synes det er kjipt å gå til tannlegen. Men det er kjipere å få tannverk når det ikke er noen tannlege å gå til. Dårlig tannhygiene kan ikke bare føre til vonde tenner og sykt tannkjøtt, det er også forbundet med økt risiko for å bli syk i resten av kroppen, spesielt øker sannsynligheten for å få infarkt og andre hjertelidelser. Rådet om å pusse tennene hver morgen og hver kveld står derfor ved lag, selv i et samfunn der helsemyndighetene og barne-tv ikke lenger finnes. En tannbørste kan du enkelt lage selv. Om du ikke har tannkrem, er det fortsatt verdt bryet å pusse tennene med en børste og vann, og en hjemmelaget kvistbørste inneholder stoffer som kan gi god smak og virke bakteriehemmende når du tygger på den.

Slik pusser du tennene med det du finner i skogen: Velg en frisk kvist, bjørk er et godt alternativ. Tygg på den ene enden til den får en bust. Børst tennene med busten, sørg for å komme godt til også bak tennene. Tygg på kvisten innimellom børstingen for å frigjøre virkestoffer. Tygg eventuelt på litt kvae fra furu eller gran for smaken og den bakteriedrepende effekten. Bruk en flis som tannpirker for å få vekk belegg mellom tennene.
(PS. Sjekk ut kortfilmen ”We just didn’t care" under. 3 minutter, laget av Eddie Mitra/thecurrent.dk.)