Oter

Oter: Lutra lutra
Finnes: Ved ferskvann, saltvann og brakkvann der den kan lage hi i vannkanten.
Status: Sårbar (VU)

Jeg fikk lov til å klappe en oterunge på et akvarium i Nord-Norge for et par år siden. Den var blitt funnet alene og forlatt, og fikk bo i et hundebur og bade i en balje til den var stor nok til å flytte inn med de andre oterne i den store innhegningen. Den gnagde på fingrene mine og prøvde å stikke av. Det store skreibassenget med feit fisk var mer spennende enn en nerdete biologistudent.

Oteren kan gjøre skade på oppdrettsfiskanlegg fordi den river hull i nettingen for å komme inn til godsakene, og kommer derfor ofte i konflikt med oppdrettsanleggene om hvem som har rett til å leve ved fjorden. Den bor i huler i vannkanten, og leker seg gjerne ved å skli på magen ned snødekte skråninger om vinteren. Hodet er flatt, sånn at den kan ligge i vannkanten med bare snute og øyne over vann, akkurat som en krokodille.

På tross av at oteren er et ganske stort dyr, vet vi ikke så mye om hvor mange otere det finnes i Norge. Antall otere i Norge har vært beregnet ut fra antall innrapporterte overkjørte otere, men man er bekymret for om denne metoden fungerer, fordi folk kanskje i mindre grad enn før rapporterer inn disse trafikkofrene. Tidligere var den et yndet jaktobjekt, på grunn av den fine pelsen.

Oteren er det dyret med flest hår per kvadratcentimeter hud. Den kan svømme både i ferskvann og saltvann, men må stelle pelsen i ferskvann for å vaske ut saltkrystaller som ellers ødelegger pelsens vanntette egenskaper. Den jaktes ikke i dag, men er rødlista fordi man på tross av lite kunnskap om antallet vet at den blir borte fra mange steder. Oteren trues av vannforurensing og miljøgifter. Nyere forskning har funnet like høye konsentrasjoner av miljøgifter av typen perfluorerte forbindelser i oter som i isbjørn. Disse forbindelsene brytes ikke ned i naturen, men gjør stor skade på levra og reduserer reproduksjonen til oteren.