Oslofjorden og Skagerrak trenger akutt førstehjelp

På mange av de gamle fiskeplassene på Sør-Østlandet er det ikke lenger mulig å fiske middag. Har du sett døde ærfugl på strendene, eller lurt på hvor blåskjellene du husker fra barndommen er blitt av? Den naturrike Oslofjorden vi hadde er i ferd med å slites ut av menneskelig press. Løsningen er mer og bedre vern. Og det haster.

Ødelagt natur gjør oss fattigere

Forvaltningsplanen for Nordsjøen-Skagerrak, som ble lagt frem allerede i 2013, slo fast at kysthavet er i trøbbel. Det ble rapportert om omfattende taredød, overgjødsling, forsøpling og miljøgifter, kollaps i fiskebestander og nedgang i sjøfuglbestander. Siden den gang har det ikke blitt bedre. Verditapet er enormt. Vi har mistet naturmangfold, arbeidsplasser og eiendomsverdier. Nå sitter vi igjen med en utmagret fjord, fattige naturopplevelser og dårligere muligheter for å høste av naturens goder. Blir det for mange belastninger samtidig, kan økosystemet kollapse. Nå er det på høy tid at Norge investerer i livsviktig havnatur.

Vi har alle litt av skylda

Når krybben er tom, bites hestene, heter det. Og det pågår en opphetet diskusjon om hvem som har skylda. Yrkesfiskerne peker på fritidsfiskerne. Fritidsfiskerne peker på yrkesfiskerne. Andre peker på klimaendringer. Og noen vil til og med gjøre selen og skarven til syndebukker. Men her har vi alle litt av skylda og må være med og gi litt for å fikse en ødelagt fjord.

I den nye redningsplanen for Oslofjorden finner vi velkjente tiltak som å redusere menneskelig påvirkning gjennom å stoppe forurensning, rydde opp marin forsøpling og gjøre fjorden mer tilgjengelig for friluftsliv. Men det er ikke nok. Det vil ikke være mulig å få økosystemet på fote uten å gi det marine livet fred til å reparere seg selv. Flere områder må beskyttes mot forstyrrelser.

Vern er positivt for natur og økonomi

Når livet i havet får være i fred, vil det komme tilbake – så lenge det ennå er noe liv igjen. Hummerreservater og torskefredning virker. I over 50 små fliker av norskekysten er det allerede opprettet hummerreservater, hvor det ikke er lov til å fiske med garn, ruser eller teiner. Resultatene har ikke latt vente på seg: Antall hummer øker, og hummerne er større enn før. Det samme gjelder for fisk.

Marine verneområder er vanlige i mange land, og er så godt som alltid en stor suksess. Her blir det fort større og flere fisk og skalldyr, og flere arter – også i områdene utenfor selve verneområdet. Verneområder fungerer som en pumpe for marint liv, og vil på sikt styrke også fiskeriene og andre kystnæringer. Verneområder gir også høyest avkastning når de er store og har streng beskyttelse. Om vi i tillegg trår til mot tjuvfiske i verneområdene og restaurerer fjorden med nye vekstoverflater for tang og tare, har vi en enkel og garantert effektfull gjenopplivingsstrategi for Oslofjorden. Jo fortere vi investerer i vern, jo fortere får vi fjordens goder tilbake.

30 prosent vern innen 2030

I FN diskuteres det nå et mål om effektivt vern av 30 prosent av verdens kyst- og havområder innen 2030. Senere i år skal verdens land møtes for å spikre en naturavtale for å redde verdens natur. Både EU, Storbritannia og over 100 land i verden støtter allerede målet. Nylig fikk vi stadfestet gjennom en Stortingsmelding at også den norske regjeringa prinsipielt støtter vern av 30 prosent av verdens hav. Det er fantastisk bra!

Men Norge må følge opp med å etablere flere ekte verneområder, og ikke prøve å øke verneprosenten ved å trikse med tall. Allerede nå vet vi at Norge har innrapportert marine verneområder feil til FN. Ifølge den nye stortingsmeldinga er det planer om å innrapportere blant annet fiskerireguleringer kamuflert som vernevedtak.

Første bud også for Norge må derfor være å etablere flere verneområder der verken fiske, oppdrett, tråling, gruvedumping, strandsonenedbygging eller installasjoner på havbunnen får skade livet i havet. Altså ekte og virkningsfulle marine verneområder, ikke «papirparker» uten effekt. Vi foreslår at minst 30 prosent vernes. Kyst- og havområdenes naturverdier vil være utgangspunktet for hvilke sjøarealer som egner seg best, men hver kommune og ulike brukergrupper på fjorden bør også få være med å peke ut områdene. 30 prosent vern kan komme på plass raskt om vi vil.

I en situasjon med svart hav her i sør har vi lite å tape og mye å vinne. Og kanskje det beste av alt: som forvaltningstiltak og investering er vern så godt som gratis, og lett å holde oppsyn med. Vi kan garantere god avkastning.