Alonso Hagens dagbok over ørredfiske

Jeg jobbet ikke for den gamle damen om vinteren. I slutten av oktober var jeg ferdig for året. Da raket jeg sammen løv og skrot og transporterte den siste søvnige stålormen over til vinterkvarteret i tannbørstevalhallaen til de gamle damene på den andre siden av veien.

Så ringte hun meg om våren igjen. Jeg ble alltid forbauset over å høre den lille stemmen hennes, forbauset over at hun fremdeles var i live. Så steg jeg til hest og dro ut til huset hennes og alt sammen begynte forfra igjen. Jeg tjente noen dollar og klappet den solvarme pelsen til den utstoppa bikkja hennes.

En dag på våren ba hun meg gå opp på loftet og rydde i noen esker med saker og ting og kaste diverse saker og ting, og legge andre saker og ting på sine imaginære rette steder.

I tre timer var jeg helt alene der oppe. Det var førte gang jeg var der oppe, og gudskjelov siste gang. Loftet var fylt til gjellene med saker og ting.

Alt som var gammelt i denne verden, lå der oppe. Mesteparten av tiden bare så jeg meg rundt.

Blikket mitt falt på en gammel kiste. Jeg løsnet remmene, åpnet de forskjellige låsene og fikk opp lokket på den fordømte gjenstanden. Det var full av gammelt fiskeutstyr. Der lå det stenger og sneller og snører og støvler og fiskekurver, og så var det en blikkeske full av fluer og agn og kroker.

Det var fremdeles mark på noen av krokene. Marken var uendelig mange år gammel og helt forsteinet på kroken. Marken var blitt like meget en del av kroken som selve metallet.

Det lå en gammel Ørretfiske i Amerika-utrustning i kista, og ved siden av, en medtatt fiskehatt. Jeg så en gammel dagbok. Jeg slo opp på første side i dagboka, og der stod det:

Alonso Hagens Dagbok over Ørredfiske

Det slo meg at det måtte være navnet på den gamle damens bror som døde av en underlig sykdom i sine unge dager, noe jeg fant ut ved å holde ørene åpne og studere et stort fotografi som hang på en iøyenfallende plass i forstuen hennes.

Jeg bladde om på neste side i den gamle dagboka, og der var det noen kolonner:

Fisketure og Antal Ørrede mistede

7 April 1891: Antal Ørrede mistede: 8
15 April 1891: 9
23 April 1891:12
13 Mai 1891: 9
23 Mai 1891:15
24 Mai 1891:10
25 Mai 1891:12
2 Juni 1891:18
6 Juni 1891:15
17 Juni 1891: 7
19 Juni 1891: 10
23 Juni 1891: 14
4 Juli 1891: 13
23 Juli 1891: 11
10 August 1891: 13
17 August 1891: 8
20 August 1891: 12
29 August 1891: 21
3 September 1891: 10
11 September 1891: 7
19 September 1891: 5
23 September 1891: 3

Antal Fisketure: 22
Antal Ørrede mistede: 239
Gennemsmitlig Antal Ørrede mistede paa hver Fisketur: 10,8.

Jeg bladde om på tredje side, og den var akkurat som foregående side, bortsett fra at året var 1892, og Alonso Hagen var på 24 turer og mistet 317 ørreter, med et gjennomsnitt på 13,2 ørreter mistet for hver tur.
Neste side var 1893, og antallet var 33 turer og 480 ørreter mistet, med et gjennomsnitt på 14,4 ørreter mistet for hver tur.
Neste side var 1894. Han foretok 27 turer, mistet 349 ørrreter, med et gjennomsnitt på 12,9 ørreter mistet for hver tur.
Neste side var 1895. Han foretok 41 turer, mistet 730 ørreter, med et gjennomsnitt på 17,8 ørreter mistet for hver tur.
Neste side var 1896. Alonso Hagen foretok bare 12 turer og mistet 115 ørreter, med et gjennomsnitt på 9,5 ørreter mistet for hver tur.
Neste side var 1897. Han foretok bare én tur og mistet 1 ørret, med et gjennomsnitt på 1 ørret på én tur.
Den siste siden i dagboka inneholdt det totale antall fisketurer i årene 1891 til 1897. Alonso Hagen foretok 160 fisketurer og mistet 2231 ørreter i løpet av sju år, med et gjennomsnitt på 13,9 ørreter mistet hver gang han var på fisketur.
Under det totale antallet, var det et lite Ørretfiske i Amerika-ettermæle av Alonso Hagen. Det sto omtrent noe slik:

Jeg haver faaet nok
Nu haver jeg fisket i syv Aar
og jeg haver ikke faaet en eneste Ørred.
Jeg haver mistet hver eneste Ørred jeg haver faaet på Krogen
Enten saa hopper de af
eller saa vrider de sig af
eller saa snoer de sig af
eller saa slider de af Fortommen
eller falder af
eller drager til Helvete.
Jeg haver aldrig faaet en eneste Ørred.
Til trods for ald Fortvivlelse
troer jeg det haver været et interessant Experiment
i totale Tab
men til neste Aar faar en Anden
gaa paa Ørredfiske.
En Anden faar drage
ud.

Utdraget er hentet fra Richard Brautigans roman Ørretfiske i Amerika. Gyldendals Små Grå-serie 2002. Oversatt av Olav Angell. Trykket med tillatelse fra forlaget. Boken er utsolgt fra forlaget, men finnes i engelsk utgave bl.a. på amazon.com