Etter Glasgow

Opplevelse av dypere mening, kan gi inspirasjon til endring

Hvis alt er tilfeldig hvorfor skal vi anstrenge oss for å endre en destruktiv utvikling?

Klimatoppmøtet er over, men de fleste innser at resolusjonene hverken er nok for å redde klima, naturmangfold eller rettferdig fordeling. Vi trenger en grunnleggende endring både av det økonomiske systemet og av våre verdier.
Jeg tror mange mennesker har en aller annen anelse om at deres og naturens liv kan ha en dypere mening, men denne anelsen blir dempet av naturvitenskapelige autoriteter som hevder at vi og naturen er resultatet av et uendelige antall tilfeldigheter. Hvis alt er tilfeldig hvorfor skal vi da anstrenge oss for å endre en destruktiv utvikling? Er ikke det beste vi kan gjøre å nyte mest mulig, mens det fortsatt lar seg gjøre?

Forklarer evolusjonen alt?

Dag O. Hessens nye bok «Liv» har høstet mange godord. Han uttrykker seg klart og gir et omfattende bilde av livets mangfoldige ytringer. Han skildrer hvordan ulike stoffer slår seg sammen til mer komplekse, at de etter hvert danner enkle levende organismer som så blir mer avanserte og inngår i intrikate samspill. Man må som menneske stille seg undrende til dette fantastiske skaperverket og hvordan det har utviklet seg. Dag O. Hessen går litt lenger og mener at det finnes en enkel forklaring, og på baksiden av boken kan vi lese om millioner av slumpetreff som har ført fram til planetenes mangfold. I tillegg til slumpetreff gjelder Darwins teori om variasjon og utvalg av de best egnede. Ikke et vondt ord om evolusjon, Darwin og hans teori. Evolusjon er et faktum og evolusjonsteorien har betydning, men forklarer den det hele? Under biologistudiet på Blindern og nå etter snart 50 års fordypning i denne problematikken, er jeg fortsatt like tvilende til at dagens naturvitenskap har noen gode forklaringer på hva liv og bevissthet egentlig er, og hva som er drivkreftene i evolusjonen.

Naturvitenskapen beskriver kjennetegn på liv. Hessen påker at liv skaper orden og struktur. Liv responderer og har interesse og vilje. Levende vesener har stoffskifte, liv kan reprodusere seg selv og overføre informasjon. Liv utvikler seg over tid. Selv vil jeg trekke det sammen til at liv skaper bevegelse og form. Dag O. Hessen innrømmer at det er mye vi ikke forstår og han har en viss ærefrykt for det fantastiske som vi kan observere i biologiens verden, men han gjentar jevnlig at vi ikke trenger noen metafysisk forklaringer. Han klargjør ikke hva han mener med metafysikk, men for meg er det noe som strekker seg ut over det rent fysiske. Når Hessen bruker begreper som livsgnist og lufter tanker om at stoffer kan oppføre seg som de har interesse og vilje, er han allerede på vei ut av det rent fysiske, selv om han kanskje tenker seg disse begrepene mest som bilder.

Hessen går over en grense.

En grunnlov i fysikken er entropi, kort sagt at verden sakte går i oppløsning. Liv er en motvekt mot dette. I kjemien kan stoffer slå seg sammen under bestemte ytre forhold, men det er ingenting i vår kjemiske viten som tilsier at stoffene også skulle begynne å bevege seg og i samarbeid skape levende organismer. Her må det virke inn noe annet som ikke tilhører vår kunnskap om det materielle. Men hva kan dette andre være? Hessen latterliggjør de som hevder at liv oppsto i en haug med møkk, men er det mindre latterlig å hevde at livet oppsto av seg selv i en samling større molekyler? Jeg opplever at Hessen går over en grense når han later som om ikke livets gåte fortsatt er et stort mysterium. Selv forlot jeg universitet sterkt engasjert av dette spørsmålet, og jeg forsto raskt at jeg måtte søke svar utenfor den rent materielle kunnskapen. Mens vi i vesten har en kunnskap om materien, det som beveges, så fant jeg i Østens gamle kunnskapstradisjoner en innsikt i det som beveger. Det som utvider og sammentrekker og som mange kjenner i en forenklet form som yin og yang, der det ene alltid virker i det andre. I indisk tradisjon har de andre begreper, men både i India og Kina har de en høyt utviklet medisin som bygger på innsikten om de usynlige kreftene som skaper bevegelse. Det vil også si de kreftene som skaper liv, som former og virker i forplantingen. Denne kunnskapen bygger ikke på fysiske eksperimenter, men på at noen mennesker kan ha evne til å sanse det som er usynlig for andre. Dette blir i liten grad anerkjent av vestens materialister. Men hvis de to kunnskapstradisjonene slo seg sammen kunne vi virkelig få en helhetsforståelse. Slike evner var ganske utbredt i tidligere kulturer, men det finnes også moderne vestlige eksempler på at slik innsikt kan berike en helhetsforståelse. Et interessant eksempel er Rudolf Steiner som anbefalte Marcello Haugen å studere medisin eller farmasi for å kunne yte et slikt bidrag, men Marcello avslo og begrunnet det med at han ikke hadde hode til slikt.

Men hvor kommer så Gud, skapelsesberetningen og det religiøse inn i bildet. Det er ikke tvil om at moderne kreasjonister ofte har vært litt raske til å trekke slutninger, og at skapelsesberetningen mest er et mytologisk bilde. Verden ble ikke skapt på seks dager, men har utviklet seg gjennom millioner av år. De beskrivelsene som er basert på innsikt i «det usynlige» er langt mer kompliserte enn den Hessen presenterer, men de må selvsagt også sammenstilles med det vi har av sikre biologiske fakta. Det vil være løgn å si at noen har den fullstendige forklaringen på livet og bevissthetens store gåte. Dette er et stort felt med mange spørsmål vi kan utforske sammen. De som tror at Gud har skapt verden bør spørre seg om hvordan han gjorde det og hvordan de himmelske hierarkier ble involvert i dette omfattende arbeidet.

Et alvorlig problem i dag er at hverken de kristne eller de fra naturvitenskapen vil gå inn på eldre eller nyere former for «innsikt i det usynlige». Det har vist seg at enkeltmennesker som våger dette, raskt kan bli utstøtt fra sitt miljø. Men skal vi få noen dypere forståelse for hva livet egentlig er, må vi våge å lytte til hverandres ideer, innsikt og erfaringer. Jeg er overbevist om at en slik felles erkjennelsesprosess vil styrke oss i å løse de enorme utfordringene vi i dag har med klimakrisen og naturødeleggelsene. Den kan også hjelpe oss til å finne et bedre liv uten økt forbruk og miljøbelastende opplevelser.