Been dreaming of this since a child/I’m on top of the world.

1. Johannes Breivik (13 på Nordpolen) fra Trofors, Nordland
••

Sier du til folk du møter at du har vært på Nordpolen?
Jeg går ikke rundt og forteller det. Det blir litt sånn skryt. Sånn "ååå æææ var på Nordpolen", liksom. Jeg liker ikke så godt når folk skryter.
Men de fleste vet vel at du har vært der?
Neeei. Ikke så mange.
På skolen, da?
Mesteparten. I klassen vet alle det.
Hva er det vanligste spørsmålet du får?
Var det kaldt og hva spiste dere? Og hvordan gikk du på do? Da svarer jeg: Det var kaldt noen ganger, men vi hadde gode klær. Mat: Vi spiste Real turmat og tørrmat. Do: Vi fikk flasker. For å slippe å gå ut av teltet for å tisse om natta.
Nordpolen, hvorfor i alle dager meldte du deg på NRK Supers klimaekspedisjon dit?
Stefaren min fant artikkelen om ekspedisjonen. Jeg tenkte at jeg ville lære mer om klimaet. Og så ønsket jeg meg en fysisk utfordring og et minne for livet
Hæ? Pleier ikke folk i din generasjon å spille FIFA og Playstation?
Jeg spiller også mye FIFA og videospill. Men jeg er også aktiv og liker å være ute. Turen hørtes så spennende ut. Og tenk å få møte forskere! Forske med dem! Det blir sånn fysisk og psykisk. Lære mye rart, men også være i aktivtet, det blir jo ikke så mye kulere enn det.
Hva var det lengste du hadde gått på ski før dette?
Altså…jeg likte å gå på ski, hehe, nei, en mil, kanskje? Og på vei til Nordpolen…to-tre mil hver dag, tror jeg.
Fortell!
Skigåingen gikk ganske fint. Jeg var mentalt strek. Er utholdende, går på fremover, frem, frem, mens alt vi ser er kvitt, kvitt, kvitt.
Si mer, vi er fortsatt noen som ikke har vært på Nordpolen.
Vi klatret opp på en stor isklump. Vi så mange, mange kilometer bortover. Det var bare flatt og is. Det var rart. Hvit snø og noen sprekker i isen.
Snøstormen da?
Den kom den andre dagen. Det var så dårlig vær, men vi klarte å gå likevel. Men vi måtte ha på briller. Det var liksom ikke så koselig å spise og sette seg ned i stormen. Men jeg fikk den gode eventyrfølelsen! Det var sååå fint.
Hva? Stormen?
Jamen tenk på Nansen og Amundsen, da. Se på film og bilder av dem, det er uvær og snø i tett i tett, og så fikk jeg den følelsen av at også jeg har gjort det. At jeg var som dem.
Så dere isbjørn?
Ikke på Nordpolen. Men på forskningsbåten Lance på Svalbard. Isbjørnen var så fin. Den så så mjuk ut. Vi vet den er farlig, men vi ville bare klemme den. Det virker som en sjukt fin følelse å klemme en isbjørn.

Frøs du på den uka du gikk til Nordpolen?
På morgenen frøs jeg steike mye på føttene. Det gjorde steike vondt. Jeg startet dagen med å springe 10-20 ganger rundt campen.
Hadde du med musikk?
En liten iPod. Men før vi fløy inn til siste breddegraden, sa Børge (Ousland, red. anm.): «Det er ikke lov, for her må dere høre alle viktige beskjeder", som: Her må vi snu! Her må vi lage flåte. Stopp. Slike ting. Men jeg hørte litt musikk på kvelden. Favoritten? On top of the the world av Imagine Dragon:
‘Cause I’m on top of the world, ‘ay
I’m on top of the world, ‘ay
Waiting on this for a while now
Paying my dues to the dirt
I’ve been waiting to smile, ‘ay
Been holding it in for a while, ‘ay
Take you with me if I can
Been dreaming of this since a child
I’m on top of the world.
Skjønte du at du var på polpunktet?
Børge sa det. Det tok noen minutter før det gled inn. Jøss. Nordpolen. Endelig.
Tenkte du «jeg er på toppen av verden»?
Ja! Vi er øverst av alt. Vi er på toppen av jorda! Det er rart, det.
Hvordan feiret dere?
Vi la oss inn i teltet og spiste godteri. Men så løp vi ut og sprang rundt som tullinger. Vi var ikke så slitne da, så vi lekte rett og slett på polpunktet.
Dere dro jo ikke til Nordpolen kun for moro skyld. Dere skal fortelle om isen som smelter, om klimakrisen, på klimatoppmøtet i Paris. Hvorfor skal voksne og de mektige gidde å høre på barn?
Jamen, det kan brukes til vår fordel! Hør på oss, fordi vi er barn. Hvis jeg ser en gammel mann i dress på tv, ville jeg skiftet kanal. Det er så kjedelig med gammel mann i dress. Som de sikkert synes det er kjedelig med barn. Men vi vil samarbeide med dem. Og vi barn kan nå ut til de unge for dem. Barn kan treffe de unge, fordi barn vil høre på barn.
Det er meget godt tenkt. Hva lærte du om isen der i nord?
Folk tror regnskogen er jordas lunger. Men vi har lært av ordentlige forskere at det bor små alger under pol-isen som produserer oksygen, mesteparten av okysgenet faktisk. Men isen blir tynnere nå. Det er dumt om den blir tynnere.
Hvorfor er det så vanskelig for voksne å gjøre det riktige?
Jeg vet ikke. Jeg tror de har så mange andre ting de holder på med. Så detter det med klima litt ut. Derfor håper vi at vi kan få fortelle dem om det vi lærte. For det er jo alvorlig.
Nå er du polfarer. Hvordan var det å komme tilbake til vanlig liv?
Det beste var den gode senga, god dusj og ordentlig mat. Det rareste var å gå på skolen igjen og møte venner. Det var nesten som å gå inn i en ny klasse. Etter en time på skolen, drømte jeg om å være tilbake i teltet på Nordpolen. Og snart gå videre mot polpunktet. Når jeg så på klokka i klasserommet, tenkte jeg: Nå pleide vi å slå leir. Nå pleide vi å spise.
Drømmer du om Nordpolen om natta?
Jeg har drømt at vi var flere folk som gikk på rad og rekke, at vi skulle krysse en råk og falt uti.
Du, var det fint der oppe?
Jaa! Når sola skinte, satte jeg meg på pulken, drakk kakao og bare hadde det godt.
Når var du reddest?
Jeg var egentlig ikke redd. Men deprimert. Jeg savnet familien. Det knakk meg litt. Men jeg kom over det.
Ja, du fullførte. Og nå er du en Nordpolen-kjenner og proff miljøkriger?
Njaaa. Jeg snakker så mye om klima at de rundt meg nesten blir irritert.

2. Erika Gjelsvik (13) Stavanger, Rogaland
••

Hvorfor meldte du deg på?
Mamma (hun roper på moren i bakgrunnen)? Sendte du melding eller ringte du meg? Mamma hadde hørt om turen på radioen. Jeg tenkte umiddelbart: Det vil passe perfekt for meg. Fikk sommerfugler i magen bare av å lese om det.
Hvorfor passer en tur til Nordpolen perfekt for deg på 13 år?
Jeg elsker å være ute. Tanken på selveste Nordpolen var fantastisk. Jeg var bare 13 år. Nå er jeg 14, det er jo ikke så mye mer enn 13, men tanken på å sende 13-åringer dit var helt utrolig. Og jeg var i den alderen! Men hvorfor perfekt? Jeg vet ikke helt. Det var bare en sånn følelse i magen, du vet? Som man ikke vet hva er. Man vet ikke hvorfor, man vet bare at noe er riktig. Jeg hadde ingen interesse for klima. Nå er jeg superinteressert. Det er så gøy, det her. Jeg vil jobbe med natur og klima, tror jeg.
Du bor i Stavanger. Hvor kaldt er det der på det kaldeste?
Mamma? Hvor kaldt er det her på det kaldeste? Noen få minusgrader. Hehe, nå gjentar jeg bare hva mamma sier.
Hvorfor elsker du å være ute?
Det er vanskelig å svare på det. Bare å være ute...se naturen rundt seg. Puste dypt inn i lunger og mage og bare se. Når folk på død og liv skal ødelegge dette, blir jeg sur.
Var det vondt å puste inn kald luft på Nordpolen?
Neida! Det var som å drikke nydelig kaldt vann. Det var veldig godt.
Ble du kald?
Hver morgen, når vi skulle knytte skoene, frøs fingrene, jeg klarte ikke bøye dem. Og tærne! Det mellomrommet fra soveposen til skoene tar for lang tid. Blir kald med en gang. Den neste timen tenker jeg kun: Krøll tærne! Jeg var redd for frostskader.
Hvilke råd ga Børge Ousland?
Vi lærte så mye, men husker ikke hvem vi lærte hva av. Jo, ta dunjakka utenpå den jakka vi gikk med. Ikke ha det varmeste innerst. For ikke å bli kald når vi tok pauser. Og skift klær med en gang om du er svett. Ellers fryser du. Det er så fuktig luft der at klærne aldri tørker helt.
Hvordan er det å gå på ski over de endeløse hvite flatene?
Man snakker veldig lite. Man ser på hverandre og smiler, men går bare og tenker. Man ser på fargene i isen. Veldig fine farger noen ganger, andre ganger var det bare hvitt og grått. Man er i en egen boble.
Og så kom dere til toppen av verden?
Vi så Børge peke på polpunktet. Alle var så trøtte, herregud, vi ville bare bli ferdig. Men da lyste vi opp. Vi retta oss opp i ryggen og bare sprang. Vi gikk fra bunnen i energi til aldri å ha hatt mer energi. All energi i hele verden bare fylte meg og de andre så vi løp bortover! Og hogde ut bokstaver av snø og is, som Cecilie Skog gjør.
Gikk det opp for deg at du var på Nordpolen?
Jeg har tenkt mye på det etterpå! Jeg har sett på kartet og tenkt: Vi har fader meg vært på Nordpolen. Fader! Det er stort, altså. Når vi blir 40 år, får vi vel hjerteinfarkt når vi innser hvor vi har vært.
Det er rått!
Ja! Men det virker ikke sånn på oss siden det er vi som har gjort det.
Det kuleste øyeblikket på turen?
Den dagen vi klatra på skruis, et tårn av is. Men det går ikke an å sortere det kuleste når du har vært på Nordpolen.
Hvorfor tror du mektige gamle folk vil høre på barn?
Jeg synes de bør høre på oss. Vi er neste generasjon. Vi skal ta over dette her. Det er viktig at alle vet om hva som skjer nå. Blir det to grader varmere, kan det være for sent. Vi er ikke langt unna at det går galt.
Hvorfor er det så vanskelig å høre på?
Det er vanskelig å få oppmerksomhet. Det er lett å dele noe på Facebook. Men det er ikke nok. Men snakker Obama eller Merkel om dette, da kan det skje noe. Da går det viralt. Da vil andre hjelpe også. Folk blir smitta når mektige og populære mennesker sier det.
Tenk hvis Justin Bieber…
...haha, da hadde mange beliebers blitt med på klimasaken!
Lykke til i Paris!
Takk! Vi drar 2. desember, sier mamma. Så skal vi snakke om det vi har lært den 5. desember. Sier mamma.

Harvest er gratis å lese. Om du støtter oss med et lite beløp, hjelper du oss til å lage flere saker. Her ser du hvor lett det er.