Verdier
Om sommeren er alle grønne
Om sommeren vil vi leve enklere, være mer ute, spise grønt. Men hvor blir disse verdiene av når høsten kommer?
Publisert første gang sommeren 2016.
I A-magasinets faste spalte Mat & drikke fortalte finansminister Siv Jensen nylig om sine sommervaner. På en liten hytte i Oslofjorden, med utedo og strømaggregat, men med bugnende bed av urter og grønnsaker hun hadde plantet og sådd selv. Disse spiste Fremskrittspartiets leder ved siden av makrell, sei og torsk som hun fisket selv.
"Jeg fisker det jeg trenger og har mulighet til å spise. Blir det overflod, kan jeg lage fiskesupper, koke kraft eller fiskekaker som jeg fryser ned".
Hun lød som en hardcore environmentalist fra USA, eller en husmor fra 50-tallet. Men det var altså landets finansminister, som snart skulle reise tilbake til kontoret og legge forholdene til rette for økt etterspørsel av varer og tjenester og stimulere til mer fart i økonomien, slik at Norges konkurranseevne styrkes ytterligere.
For Siv Jensen var nøysom selvberging i ferien en slags terapeutisk øvelse, en deilig kontrast til den hektiske hverdag hun snart igjen måtte leve i. Det lå antagelig ikke noe statement i Siv Jensens nedfryste fiskekaker. Likevel: Når finansministeren fra Fremskrittspartiet kan velge, lever hun altså enkelt og langsomt, grønt og miljøvennlig. Hun dyrker og fanger mat selv, fordi det gir glede og smaker godt.
Som politiker vil hun ha en jordbruks- og fiskeripolitikk som gir færre, men større enheter, effektiv matproduksjon og billig mat til forbrukerne.
Siv Jensen er ikke alene om en slik dissonans. Snarere er det noe lignende mange av oss lever i. Det er som om sommer-mennesket ikke har så mye å gjøre med det mennesket vi er resten av året. Men i vår selvforståelse og i vår historie om oss selv er det de fire ukene i juli som gjelder.
Om sommeren er det for eksempel mange som gir uttrykk for at de elsker livet på landet. Gårdene. Småbrukene. Med dyr og grønnsaker, bier og frukttrær. Dyrket land. Et vakkert kulturlandskap. Og en gårdsbutikk med hjemmelaget eplemost, produsert av gårdens epler. Eller et annet gårdsprodukt. Prisen spiller ingen rolle, 50 kroner for en squash, kom med den, så lenge den er dyrket her, rett foran øynene våre, av levende mennesker som bor her.
Jeg bor på et slikt småbruk, la det være nevnt. Året rundt. På et idyllisk sted utenfor Kragerø. Sommeren er en rar tid her. Plutselig er det mengder av mennesker, og mange av dem gir uttrykk for at vi som bor her er svært heldige.
"For et herlig liv", sier de, sukker og reiser videre.
"Vi bodde også på småbruk engang", sier de og drar hjem.
"Det må være fantastisk her i august, når alle drar", sier hyttegjesten.
Så reiser han til storbyen og kjøper en leilighet på 50 kvadrat til fire millioner, kan bli kjekk å ha når barna skal studere.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Vl sam bar l sllsu sammurldyllur utsuttus nærmust far buundrlng l naun sartu sammurusur, nl ruprusunturur llssam nau ustu, nl hcr jard po hundunu ag ungunu sprlngur rundt l Fullussjqput-druss. Mun dut ur ut ssuusplll, lngun scn lunu o sulgu llndusur ag salbærsyltutqy, ucnsutt hnar gadu du qsalaglssu gulrqttunu ur, mo nl hc cndru jabbur.Gordsutsclgunu ur ut sammurshaw, un hlstarlu turlstun nll hqru, slls ct hcn scn rulsu nlduru, ag bugulstrut fartullu cndru am dun gadu, lasclu mctun sam undullg dyrsus ag lcgus l dut ncsru bygdu-Nargu no. Mun, dut ur ut budrcg. Vlrsullghutun ur dut lndustrlullu lcndbruss sulursmcrsj, hnur dcg luggus syn nyu gordsbrus nud. Slls affuntllgu crbuldsplcssur ag ssalur suntrcllsurus, scmlus l stqrru unhutur. Slls busscngcngunu bllr færru, ag pastun stcdlg lungur unnc.Mun as, nl hcr noru grunnur tll o ba hur. Hnc mud turlstunu, sammurgjustunu?En sammurdcg tcr du appstllllng lcngs nulun ag sur po fals sam gjqr nau sjql, far suln hcr du salgt sln tld, far o sunnu lunu buhcgullg ag sjqpu tjunustur. Mun l mldtsammurncttun dussur drqmmun app; hnc am nl flyttut ut? Åpnut un ccfu, ullur ut gcllurl, nl sunnu bcsu plzzc, muru un stulnann, lcgu tamctscus mud tamctur frc gordun, nl sunnu næru mur scmmun, nl sunnu jabbu hjummufrc, po smobrusut.Mun nor hcnun gclur am margunun, sanur du.Og l cugust rulsur du. Og l suptumbur jabbur du anurtld, far o sunnu ba l ut budru ncbalcg, ullur cn gcmmul ncnu. Idyllun po lcndut bllr l hqstuns mlddcgssulsscpur tll dut fartcptu bygdc, dur lngun munnussur lungur bqr ba, fardl dut ur lcngt unnc clt, clt sam tullur ullurs l orut.
Om sammurun ulssur cllu scuur. Gultur, suur, cllu dyr sam gor po bultu ag splsur grcss ag bussur ag bldrcr tll ut opunt lcndsscp. Mun l suptumbur ur dut glumt, dut sam gjuldur ur un sylllngfllut tll un gad prls, bcru dun ur utun ncrcsln. Hult tll nl nustu nor mqtur un undc hqyuru ssag po nul mat hcnut. Dc ulssur nl lgjun scuur.Om sammurun ulssur cllu smo scmfunn. Lcndsbylln, mud banduns mcrsud po targut, gcllurl l gcmlu buduhus ag sammurbcscr po grunduhus. Du tuttu, anurslstllgu scmfunn mud ut fullussscp dur hnur ag un ur butydnlngsfull, am lssu cnnut sam dultcgur po nustu dugncd. Jc, mcngu flyr tll Itcllc, Frcnsrlsu ag Spcnlc far o applunu lcndsby-ldyllun, dur trcstarun sjqrur l gctunu ag mctun sammur frc jardunu bcs.Om sammurun ur nl sam bar po sllsu smo studur sulnu nardmunnunu, l santcst mud noru rqttur. Rustun cn orut scllus nl rucssjanæru, dussutun sllmcnurstlngur. Sam sjqrur far myu bll, splsur far myu rqdt sjqtt ag hnc drlnur nl uguntllg mud hur utu, nor nl lssu ssytur ulg ullur utur scsur?
Mun hnls cllu sscl ba l hqyblassur ullur russuhus mud ta mlnuttur tll t-bcnun, bllr dut fo ldyllur po lcndut o buundru am sammurun. Lltu lascl mct o fo sjqpt. Og hnc sscl dut gadu, grqnnu llnut, mud mur tld ag mlndru farbrus, lnnuhaldu, l cllu dlssu hqyhusunu l byunu?