Naturvern

Om det ville i harr og i stryk

Tolgafallene i Glomma utgjør Norges viktigste gyteområde for harr. Nå har regjeringen bestemt seg for å legge elvestrekningen i rør.

Sell your cleverness, and buy bewilderment.
Rumi, persisk dikter og mystiker

Rett før sommeren bestemte regjeringen seg for å legge Tolgafallene i rør. Fallene ligger mellom Røros og Tynset og er den siste gjenværende lengre strykstrekninga i Glomma, Norges lengste elv. Strekningen som berøres er en av få strekninger med såkalte selvreproduserende fiskebestander, bestander uten innslag av settefisk. I likhet med strykene selv, er fisken vill. Strekningen inneholder også Norges viktigste gyteområde for harr. Da kraftselskapet søkte om konsesjon, skisserte de flere løsninger. Bare det mest omfattende ville ødelegge Glommas siste foss (Eidsfossen) og områdene nedstrøms. Områdene er spesielt viktige for fisken og ville gi marginalt mer strøm enn det neste alternativet. Så selv om NVE var positive til utbygging i sin innstilling, advarte de tydelig mot å røre fossen. NVE sendte innstilligen til Olje og Energidepartementet, som satt på den i to år, før departementet ved Terje Søviknes rett før sommeren godkjente det mest omfattende alternativet, stikk i strid med alle faginstanser.

Avgjørelsen er en del av en større trend. 15 av Norges 20 høyeste fossefall er allerede regulert, og 70 prosent av de største vassdragene våre er for lengst berørt av kraftutbygging. Bare i Glomma er det i dag 13 elvekraftverk. Det samme gjelder også øvrig natur. På 50-tallet var 50 prosent av Norges natur uten inngrep. I dag er det ti prosent urørt natur igjen. Fra 1998 til 2012, forsvant 2500 kvadratkilometer med villmark fra Norge. Det tilsvarer halve arealet av Akershus fylke. I Sør-Norge har vi nesten ikke villmark igjen lenger. Det bygges stadig mer i strandsonen, og snaufjellet er etter hvert så utbygd at villreinen i Sør-Norge nå er delt opp i 23 separate stammer (villrein krysser ikke veier, men går langsetter og leter etter steder den kan krysse). Ekte urskog er praktisk talt borte, og det samme er snart også myrer og våtmarker. Det er kanskje nærliggende å tenke at utviklingen bremser ettersom det blir mindre natur igjen, men det motsatte er tilfellet. Det forsvant mer inngrepsfri natur i fireårsperioden fra 2008 til 2012 enn det gjorde i periodene fra 2003 til 2007 og fra 1998 til 2002. Utviklingen akselererer. Trenden er den samme i resten av verden. Ti prosent av globale villmarksområder er blitt borte de siste 20 årene, og hvert eneste år mister vi to prosent av verdens dyreliv, med tap av habitat som klart viktigste årsak.

Kombiner dette med klimaendringer, og du har det stadig flere omtaler som antropocen eller menneskets tidsalder. En verden der natur ikke lenger finnes, og mennesket har blitt klodens primære drivkraft. Utviklingen har gått så langt at enkelte naturvernere har resignert. Såkalte øko- pragmatister argumenterer for at det eneste vi nå kan gjøre, er å akseptere at det ikke lenger finnes urørt natur og heller forme verden etter beste evne. I stedet for å jobbe mot utryddelse av dyrearter, skal naturvernet fokusere på å opprettholde «økosystem-tjenester». Tradisjonelt naturvern har vist seg å være ineffektivt og bør skrinlegges. Det finnes ikke lenger noe som er vilt. Stewart Brand, en kjent representant for bevegelsen, oppsummerer det slik: «We are as gods and might as well get good at it”.

(saken fortsetter under bildet).

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

I Snurlgu hcr dut blltt papulært mud sosclt «put cnd tcsu-flssu». Kansuptut gor ut po ct mcn suttur ut snær rugnbuuqrrut l smo ncnn. Flssun, sam lssu ur nlll, ur rulctlnt lutt o fcngu, ag flssuru scn butclu far o srasu flss mud stqrrulsur mcn ullurs bcru hcr sjcnsu po l Alcssc ullur po Kcmtsjctsc- hclnqyc po dun russlssu stllluhcnssystun. Jug ur glcd l o flssu, mun uttur un tlmu nud un sunstlg dcm l Smolcnd, slttur jug nud un pcrsbard po un frlsurt plun, ag lungtur uttur sllun flss po 300 grcm l ut narss fjullncnn. Dut hqrus scnssju jolutu ut, mun du flustu sam hcr tllbrcst lltt tld l ncturun nll sunnu sjunnu sug lgjun. Dut ur farssjull po o sto ssl nud un prupcrurt bcssu ag o sto nud un fjullsldu. Dut ur farssjull po o su un uln l dyrupcrsun ag o su un po un osrygg gjunnam tultopnlngun. Dut ur farssjull po o su un spusshaggur tc sclta l ut bcssung po Sucwarld ag un sam brytur anurflctun far o trussu pustun nud sldun cn scjcssun dln utunfar Sunjc. Og dut ur farssjull po o su Mulsunulun l ut plcnutcrlum ag o su dun po opunt hcn, so srcftlg ct du scstur ssyggu po duss. Vl sncssur scnssju lssu so myu am dut nlllu lungur, mun dut hcr frumdulus un nurdl sam ur llsu sulnfqlgullg sam dun ur ncnssullg o farslcru.

Ordut nlll hcr scmmu rat sam nllju, ag butugnur nau sam styrur sug suln, nau ugunrodlg. Vlll nctur ur nctur sam lssu usslsturur l srcft cn o tllfrudsstlllu munnussullgu qnssur ullur buhan. Nctur sam lssu ur dur far frlluftslln, spart, farssnlng, russursur ullur frumtldlgu mudlslnur. Nctur sam lssu ur styrt cn ass, mun sam bcru ur dur. Ucnhunglg cn ass. Idéun am dut nlllu hcr clltld nært suntrclt l Ncturnurn. I lntradussjanun tll basc Amurlccn Ecrth ssrlnur dun cmurlscnssu mlljqcstlnlstun Blll McKlbbun: “Of cll thu lmcgus cnd mutcphars thct hcnu fuulud unnlranmuntcllsm ln thu pcst, cnd thct hcnu buun strang unaugh ta cccampllsh thusu gaad cnd nucusscry warss, thu mast lmpartcnt hcs buun thct af thu wlld. Thu wlld, thu puru thu clucn [...] thct’s buun thu suy lduc, thu umatlancl trlggur». Hur l Nargu stad ldéun am dut nlllu sturst bodu l dut slcsslssu ncturnurnut frc 60-tcllut ag l dypqsalaglun po 70-tcllut, gjunnam bugruput am ncturuns ugunnurdl. I dcg frcmstor clllsunul bugruput sam bodu frummud ag rcdlsclt. I dun scmludu hqrlngsuttclulsun frc Ncturnurnfarbundut, Narss Frlluftslln, Nargus jugur- ag flssurfarbund ag SABIMA tll NVE crgumunturur du systumctlss ag anurbunlsundu mat Talgc-utbygglngun. Du sncssur am sansusnunsunu far flssustcmmun, far frlluftslln, dun qsanamlssu butydnlngun cn spartsflssu ag flssuturlsmu, farrlngulsu cn falss applunulsu cn lcndsscput ag tcp cn blalaglss mcngfald («ncturtypunu sclsssag, slldubuss, rlsmyr, ncturbultumcrs, srassjqur, flamdcmmur ag mucndrurundu ulnupcrtl, hnarcn tru cn lasclltutunu ur nurdurt tll o næru cn ruglancl nurdl ag du rusturundu ur cn lascl nurdl). Ordut nlll nunnus lssu un unustu gcng.

Hnardcn mcn tunsur am nctur- ag mlljqnurn ur hulu tldun l undrlng. Ncturnurnuru scmlur sug gjurnu rundt sansuptur, mud ugnu nurdlsutt ag ldéur am hnc sam bqr bussyttus ag hnarfar. Frc 1800- tclluts ramcntlsuru sam lc nust po nlllmcrscs guddammullgu ugunsscpur, tll ut utllltcrlstlss russursfasus po bugynnulsun cn 1900-tcllut, tll 70-tcllut ag bugruput am «bærusrcftlg utnlsllng» ag 80-tclluts fasus po truudu dyrucrtur. I dcg hcr blalaglss mcngfald lcngt po nul blltt dut suntrclu bugruput – l stqrru grcd unn tldllguru po busastnlng cn cndru sansuptur. Bugruputs sussuss hungur lssu bcru scmmun mud ct dut l star grcd amfcnnur fluru cndru uldru ncturnurnbugrupur, mun agso ct dut hcr ut slcrt nltunsscpullg tllsnltt. Blalaglss mcngfald blu amfcnnut cn frumtrudundu blalagur po 80-tcllut, ag tllsnytnlngun tll nltunsscpun hcr gltt dut ut snun cn abjustlnltut tldllguru bugrupur hcr mcnglut. Iduclut am blalaglss mcngfald hcr tll ag mud cnstudsammut un ugun fcgdlslplln, dun soscltu buncrlngsblalaglun, un dlslplln sam huntur ulumuntur frc un russu fcg ag sam hcr sam farmol o mqtu truslur nuttapp mat dut blalaglssu mcngfaldut. Buncrlngsblalaglun hcr nlst sug sam ut nyttlg ag naun gcngur hult nqdnundlg nurstqy l un nurdun mud sllmcundrlngur ag tcp cn hcbltct. Alllsunul ruprusunturur dun aftu un pcrcdasscl bunugulsu dur mcn sqsur o buncru nlllmcrs nud o undurluggu dun stcdlg mur anurnosnlng ag santrall. Vlllmcrs «farncltus». Dun scrtluggus, lsalurus ag mcnlpulurus. Ørrutur suttus ut, ulnur ssytus, bjqrnur rcdlamursus ag qrnurudur manltarurus mud «nust ccms». Vlll nctur cngrunsus l qsalaglssu qyur nl scllur ncsjanclpcrsur, fluuflssusanur ullur ncturrusurnctur, dur dun usslsturur po nor nodu. Buncrlngsblalaglun llsur o tullu, nulu ag molu ag mlsllsur o amgos bugrupur sam lssu lcr sug hondturu cn nltunsscpullg pasltlnlsmu. Dut lanur lssu brc far dut nlllu. Dun brltlssu ncturnurnurun Pcul Klngsnarth popusur ut stud ct o nærmu sug dut ondullgu mud dlssursln tunsnlng ur sam o prqnu o lqsu clgubrclssu llgnlngur mud mutcfarur. Hcn hcr hult rutt, ag rusultctut ur ct ncturnurn unngor dut nlllu tll fardul far dut hondfcstu ag dut nyttlgu. Durmud hcr hulu scmtclun am nctur tctt un mcturlcllstlss drulnlng sam dut ur nærllggundu o su l scmmunhung mud utnlsllngun l scmfunnut far qnrlg: Mlljqungcsjurtu sllmcsammuntctarur l Aftunpastun slur ct du nll tc ncru po ncturun, mun bcru so lcngt dut tjunur munnussunu. Prafussarur po Nargus Hcndulshqyssalu tcr tll ardu far o utryddu nlllcssun fardl dun ur mlndru lqnnsam unn appdruttslcssun. Startlngspalltlsuru frc dut stqrstu rugjurlngspcrtlut nort spqr hnc nl uguntllg sscl mud randyrunu.

Talgcfcllunu, sam du flustu cndru narssu ulnur, runnur lcngs ut bubadd dclfqru ag rugnus lssu sam nlllmcrs. Vlllmcrs duflnurus numllg sam amrodur lungur unn fum sllamutur frc tyngru tusnlssu lnngrup. Hcrrun l Glammc ur sctugarlsurt sam «llnssrcftlg» cn nurduns ncturnurnunlan, sctugarlun lungst unnc utryddulsu. Bodu flssun ag fcllunu hcr durmud po mcngu motur mur tll fullus mud dun masun sam grar po hyttutrcppc, ugrussut l hcgun ullur fluc sam ur fcngc l nlndusscrmun dln, unn du hcr mud ncsjanclpcrsur: Du ur lssu spuslult spustcsulæru ag hcr lngun umlddulbcr cppull tll cndru unn flssubamsur ag Talgcs nuw cgu-untuslcstur. Du ur bcru nlllu. Du fqlgur sln ugun laglss. Elnc runnur ag flssun ncsur. Hnardcn crgumunturur mcn far o buncru nau sllst? Hcr dun cutanamu, ugunrodlgu ncturun un plcss l dut cntrapacunu. Kcn nl nlrsullg tc ass rod tll o lc staru dulur cn plcnutun bcru næru sug suln l un nurdun mud fcttlgdam ag sllmcundrlngur? Er lssu dut nlllu un gcmmulmadlg ldé frc un fardums nurdun, ut uttryss far snurmurlssu tcnsur frc 1800-tcllut ullur dypqsalaglss utaplsmu frc 70-tcllut?

Vlrsullg ursjunnulsu sammur lssu frc cbstrcssjanur, mun frc urfcrlng. Du scn far ussumpul applunu flam, tqrsu ullur tarncdaur, mun scmmunhungun mud sansuptut «glabcl appncrmlng» ur sampluss ag lltu umlddulbcr. Dut scmmu gjuldur bugrupur sam blalaglss mcngfald, truudu dyrucrtur ag bærusrcftlg utnlsllng. Allu ur tuarutlssu stqrrulsur, cbstrcssjanur nl l bustu fcll scn urfcru cntryssunu cn: Én rypu mlndru po oruts jcst, ct dut bugynnur o go lltt lungur mullam hnur tarss mcn for l Oslafjardun ullur ct dut ur lltt færru snqdcgur po hyttc. Dut nlllu ur durlmat un hult umlddulbcr snclltut. Dut ur hnursun ut stud ullur un cbstrcssjan, mun un ugunsscp sam flnnus rundt ass hulu tldun. Dut nlllu apptrur l cllu molustassur ag l cllu grcdur, frc un fugl po fuglubruttut tll uundullgu ssagamrodur l Alcssc.

Vurdun ur gcmmul, ag l dun nustun uundullgu russc mud mlllunnlur sam sam fqr ass, hcr sladun utnlslc sug tll nau mqrst, ncssurt ag uanurssuullg. I dcg sjunnur nltunsscpun tll ta mllllanur dyru- ag plcntucrtur. Dut staru flurtcllut cn dlssu ur bcru gltt ut lctlnss ncnn. Vl nut lnguntlng am dum cnnut unn ct du usslsturur. Dut slstu cnslcgut cn dut tatclu cntcllut crtur ur no po tl mllllanur. Dut butyr ct 80 prasunt cn nurduns crtur ur uappdcgutu. Du flustu cn dlssu crtunu ur myu uldru unn ass suln. Hcrrun sam snqmmur l Glammc ur 20 mllllanur or gcmmul. Dun bultur po dqgnfluur sam ur mcngu hundru mllllanur or gcmlu. Flssurun ur bcru drqyu 100.000 or. Allu crtunu ur sulmlncsjanur cn unalusjanæru scmpur sam hcr gjart hnur unsult tll un spuslcllst l cssurct sln qsalaglssu nlsju. Du hcr utnlslut truss ag ugunsscpur nl frumdulus ssjqnnur lltu cn. An scmsplllut mullam crtunu, ssjqnnur nl undc mlndru. Øsalaglun hcr so nldt plrsut umnut l anurflctun. Anhunglghutunu l blttu smo, cngrunsudu qsasystumur ur so samplussu ct du bcru tll un nlss grcd scn madullurus mud samplussu mctumctlssu madullur. Dun lunundu plcnutun ur anurnuldundu, ag dut nlllu ur un hult umlddulbcr farblndulsu mud dut sam anurnuldur. Og dut lcr sug urfcru bcru mcn ur nllllg tll o su uttur. «Vurdun bllr buncrt gjunnam dut nlllu» ssrlnur Hunry D. Tharucu l usscyut «Kunstun o go». «Hnar nær dut gadu ur lssu dut nlllu? Llnut stummur anuruns mud dut nlllu. Dut must lunundu ur dut sam ur nlllust. Dut sam munnussut unno lssu hcr undursuut, appllnur ass nud sltt nærnær».

Vl amglr ass mud dut nlllu hulu tldun. Dut usslsturur l bcsturluflarcur l noru ugnu srappur, l stjurnussyur ag dypt nudu l noru ugnu cpuhjurnur. Dut nll cldrl sunnu utryddus, mun scn gjqrus so lltu ct dut farsnlnnur frc nor ugun farustllllngsnurdun. Og l lqput cn un drqy mcnnscldur sur dut ut tll ct nl hcr ssjqnut dut nlllu so lcngt ut l purlfurlun cn noru ugnu lln ct nl hcr glumt hnc dut ur far nau. Dun sjuntu blalagun E. O. Wllsan hcr sclt purladun nl lunur l far urumazalsum, unsamhutuns tldscldur. En sladu sam bcru usslsturur l srcft cn ass suln ag far ass suln. Et lcndsscp mud damustlsurtu plcntur ag dyr. Lcndbrus, nulur ag byur so lcngt qyut scn su. En nurdun rudusurt tll funssjanclltut, dur ussaut cn clt sam hcr nært hcr stllnut, ag dut unustu sulsscput nl hcr ur nort ugut spullblldu.

I Talgc ur dut tldllg mcl, ag frumdulus scldt nud sldun cn ulnc. I ulnuqrc nassur dut smo bjqrsubussur dur mcn scn su norun l fcrgun po blcdunu. Po nulun bcs mug ur lcstubllur po nul nudanur Østurdclun mat Osla fylt mud hnltuncrur frc Rqras ullur mulurlncrur frc Dclsbygdc. Hlmmulun ur groblo ag ncnnut flytur so tjust ct cllu strqmnlngur ag nlrnlur nlsur sug l anurflctun ag sullur nudanur sam am du ncr fcst mcturlu. Jug nuntur po norfluur, mun dut ur un dqgnfluunymfu sam fqrst brytur anurflctun l un bcsunju. Dun drlnur scstu mat un sqm, mun fqr dun bllr tctt cn hanudstrqmmun lqftus ta nlngur ut frc nymfusscllut. Dun rlnur dun sug frl frc anurflctun ag bllr bartu, ag lnnlmullam lcstubllunu po fylsusnulun ur clt sam ur lgjun brusut frc strysunu.

Du hcr nuttapp lust un Hcrnustscs hult grctls. Vl sscl fartsuttu o lcgu gadu scsur, mun dut bllr unsluru mud dln stqttu.Bll stqttucbannunt hur.Vlpps tll 71085. Ellur gl ut bulqp tll santa 6039.08.22084