Meteorologi i oktober

Oktober er måneden med store variasjoner, hvor man trenger alt fra lette sommerklær til varme vinterklær. Det er store forskjeller fra begynnelsen til slutten av måneden. Det er nok den måneden i året hvor det skjer størst endringer i meteorologien.

Det går mot vinter. Det er det fremste kjennetegnet ved oktober. Det begynner nå å bli betydelige temperaturforskjeller mellom polområdene og områdene lenger sør. Årsaken er enkel: Jo mørkere det blir i nord, desto mer utstråling av varme blir det. Det kommer mindre solstråling inn og utstrålingen foregår hele tiden. Det er elementær matematikk, lite varme inn og mye varme ut fører til et samlet varmeunderskudd. Om sommeren kommer det inn omtrent like my energi på alle breddegrader, fordi da vender den nordlige halvkulen mot sola. Eller sagt på en annen måte: Sola er oppe hele tiden. Om vinteren er det motsatt, da preges den nordlige halvkule av et energiunderskudd, og dette underskuddet blir ofte merkbart i oktober.

Temperaturforskjellene utløser kilden til den energien som driver værsystemene. De gjør at vi får dannet kraftigere lavtrykk i oktober enn tidligere på høsten, såkalte virvler. For en drøy uke siden traff sesongens første polare lavtrykk kysten fra Troms og nordover. Disse lavtrykkene er mer sjeldne enn vanlige lavtrykk, men kommer med jevne mellomrom hele vinteren. De kjennetegnes av kraftig vest- og nordavind, gjerne i storm styrke, og intense sludd- og snøbyger. De varer i ganske kort tid, og det er typisk at de første kommer i oktober, som et forvarsel om årstiden som ligger foran oss.

Oktober er en måned hvor det fremdeles er forholdsvis varmt i havet. På en fin dag kan det også være mange soltimer. Ved kraftig sønnavind og sol kan det blir godt og varmt, mens det tilsvarende tidspunktet på våren, februar og mars, som regel er atskillig kaldere. Årsaken er at havene da er mye kaldere, fordi de har vært kjølt ned gjennom hele vinteren. I meteorologien beskrives dette fenomenet ofte som tregheten i systemet, altså at havene og landmassene trenger tid på å kjøles ned og varmes opp igjen. Oktober nyter sånn sett godt av at den kommer i kjølvannet av en lang og varm sommer.

Nå kjøles alt i naturen ned. Den nordlige halvkule tapper ut stråling til verdensrommet, og denne energien tas først og fremst fra varmen i havet. Siden havet består av væske kan varmen derfra lettere frigjøres enn den i landjorda, som er helt fast. Tele, at vannet i bakken fryser, er et naturfenomen som gjerne viser seg i oktober. Og før det blir så kaldt: dugg i gresset om morgenen. Lange netter stråler ut mye varme. Bakken blir kald, mens innsjøene og havet fremdeles er ganske varme. Det gjør at lufta over land kjøles ned, og når den så blander seg med den varmere lufta fra havet, blir det dugg, akkurat slik det kommer frostrøyk ut av munnen når du går ut tidlig om morgenen.

Kilde: Terje Koren Berntsen, professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo