Bokutdrag

Økologisk bakvendtland

Den økologiske matsektoren i Norge er en ubetydelig, bortgjemt og baktalt miniputt, skriver Niels Chr Geelmuyden.

I Norge er det en utbredt oppfatning at økologiske matvarer ikke er noe bedre eller mer næringsrike enn de konvensjonelle. Ofte er økologiske varer dessuten dyrere, mindre og styggere. Norske medier og myndigheter kappes nærmest om å presentere forskning som forteller forbrukerne at det ikke finnes noen faktisk forskjell. Kampanjen har virket. Vi både dyrker og spiser mindre økologisk mat enn tilfellet er i våre naboland, ja, enn i de fleste vesteuropeiske land.
Norge er et bakvendtland på den måten at skepsisen ikke retter seg mot de 99 prosentene av våre matvarer som blir til ved massiv giftsprøyting, kunstgjødsling, genmanipulering og annen kjemisk manipulasjon. Skepsisen i Norge retter seg mot den ene prosenten av matvarene som produsentene har gjort alt hva tenkes kan for å fremstille så ren, giftfri og naturlig som mulig.
Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk på Ås har lenge vært en spydspiss i kampen mot økologisk landbruk. Ingen norske medier nøler med å gjengi hans repeterende utfall om at økologisk mat er ren bløff. Man må ikke la seg indoktrinere til å tro at den er noe sunnere, advarer Grønlund. Som om han ikke hadde Mattilsynet, Helsedirektoratet og 99 prosent av befolkningen på sin side. I de senere årene har han utvidet anklagen ved å fastslå at økologisk landbruk ødelegger miljøet ved forurensning, gir høyere klimautslipp, utpiner jorden, misbruker energi og truer verdens matvaresikkerhet.
Ettersom folks interesse for dyrevelferd ikke er vesentlig større enn interessen for klimaproblemet, er den mest brukte innvendingen at økologiske matvarer ikke inneholder flere vitaminer, mineraler eller antioksidanter enn de konvensjonelle. Det finnes forskning som viser at forskjellen er ubetydelig. Resultatene av slik sammenlignende forskning vil naturligvis variere som følge av ulike dyrkingsforhold, ulikt jordsmonn, klimatiske forskjeller og andre faktorer. Et problem ved å sammenligne konvensjonelle og økologiske matvarer er at de satser på helt forskjellige plantesorter og husdyrraser. Konvensjonelle produsenter vektlegger aspekter som størrelse på avlingene, veksthastighet og holdbarhet ved lagring. Økologiske produsenter vektlegger gjerne motstandskraft overfor sykdommer, insekter, sopp og mikroorganismer.

Ved Stanford University konstaterte man i 2012 at økologisk mat ikke inneholder flere vitaminer og mineraler. Aftenposten-magasinet Innsikt gjenga nokså umiddelbart studien uten å gjøre nevnelig poeng av at de samme forskerne anbefaler økologisk mat til alle som vil unngå å spise restgiftstoffer fra sprøytemidler og antibiotikaresistente bakterier.
Magasinet ser heller ikke behov for å opplyse norske forbrukere om at økologiske produsenter bare tillater 47 av de 400 e-stoffene som brukes i konvensjonelle matvarer. Nordmenn flest vet ikke at syntetiske fargestoffer, søtningsmidler, aromastoffer og konserveringsmidler er forbudt å bruke i økologiske matvarer.
Sett i lys av at den økologiske matsektoren i Norge er en ubetydelig, bortgjemt og baktalt miniputt, kunne Innsikt teoretisk sett valgt å tematisere en av de åtte metastudiene som den ideelle organisasjonen Oikos henviser til når det gjelder vitenskapelig påviste forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat.
Norske medier kunne fortalt om den store europeiske undersøkelsen i regi av det EU-finansierte forskningsprogrammet Quality Low Input Food (QLIF), som etter fem års arbeid i 2009 konkluderte at økologisk mat har høyere innhold av vitaminer, mineraler og omega-3-fettsyrer.
De kunne valgt å vektlegge at innholdet av antioksidanter i henhold til samme studie gjennomgående viste seg å være 40 prosent høyere i økologiske varer. Blant annet er det vesentlig høyere nivå av flavonoider, fenoler og salisylsyre. Man kunne forklart at antioksidanter er en del av planters immunforsvar, og at vi ved å spise slike stoffer selv, forsinker aldringen og oppnår beskyttelse mot kreft og en rekke andre sykdommer.

Man kunne aktualisert tematikken ved å vise til en bredt anlagt artikkel av forfatteren Jo Robinson i New York Times fra 25. mai 2013, hvor det fremkommer at enkelte økologiske epler inneholder hundre ganger så mange immunforsvarsbyggende stoffer som Golden Delicious i frukthyllen på supermarkedet. En opprinnelig, ekte lilla potet fra Peru inneholder ifølge Robinson 28 ganger så mye av det kreftbekjempende sekundærstoffet anticyanin som du finner i konvensjonelle butikkpoteter.
Det burde ikke stå på antall mulige vinklinger. Man kunne fremhevet at forskerne bak QLIF påviste markant lavere nivåer av tungmetaller og sprøytegifter i økologiske produkter. Disse opplysningene kunne med letthet kobles opp mot at Mattilsynet hvert eneste år påviser sprøytemiddelrester i halvparten av alle testede konvensjonelle matprodukter, mens det tilsvarende tallet for Grønlunds økologiske påståtte bløffvarer er 1,5 prosent.
Man kunne også tematisert at økologisk dyrket korn ifølge Felleskjøpet har et vesentlig lavere innhold av flere helsefarlige muggsoppgifter.
Istedenfor å la Grønlund etterlyse dokumentasjon hver bidige gang han kommer på trykk, kunne man fortalt om prøvetagningene i Chicago som viste at økologisk dyrkede epler, poteter, pærer, hvete og mais i gjennomsnitt inneholdt 63 prosent mer kalsium, 78 prosent mer krom, 73 prosent mer jern, 118 prosent mer magnesium og 125 prosent mer kalium.
For kuriositetens skyld kunne man også opplyst at økologiske produkter ifølge samme studie inneholdt 29 prosent mindre kvikksølv, eller vist til den franske undersøkelsen som har påvist at økologiske tomater inneholder 30 prosent mer vitamin C.

Grønnsakene og kornet begynner å bli beslektet med westernbyene i amerikanske filmer. De holder fasaden, men det er da også det eneste de holder. Man kunne intervjuet forskningslektor Bodil Søgaard ved Den Danske Lanbohøjskolen. Hun fastslår at forringelsen i næringsinnhold er en logisk konsekvens av konvensjonelle dyrkingsmetoder. Utarmingen burde være egnet til å sette grå hår i hodet på oss, ikke bare i overført betydning. Når innslaget av kobber forsvinner fra matvarene, er det påvist at man blir tidligere grå i håret. Gråstenk er likevel blant de mindre problemene forbundet med avtagende nærings- og mineralinnhold i maten. Får ikke kroppen den nødvendige mengden av mineraler, klarer den heller ikke å ta opp i seg vitaminer.
Det er blitt anslått at 900 ulike sykdommer står i sammenheng med kroppens mineralske tilstand. Den dobbelte nobelprisvinneren Linus Pauling, oppdageren av C-vitaminet, konstaterte i sin tid at enhver sykdom kan spores tilbake til mineralmangel. Ettersom mineralinnholdet i matjord fra naturens side varierer, har man flere steder registrert påfallende sammenhenger. Deler av Georgia og Carolina-statene er kjent for lave nivåer av selen i matjorden. Områdene tilsvarer det som amerikanske leger kaller «the stroke belt». Aller lavest er nivået av selen i Ohio. Her har kreftdødeligheten lenge vært dobbelt så høy som i Sør-Dakota, hvor man finner det høyeste selennivået i USA. En metaanalyse på basis av 41 studier har vist at innholdet av selen i økologisk dyrkede matvekster gjennomsnittlig er 372 prosent høyere enn i tilsvarende konvensjonelle. For krom, jod og molybden er tallene henholdsvis 86, 50 og 152 prosent. Planter kan ikke trylle frem mineraler på egen hånd. Mangler det mineraler i jorden, mangler det også i plantene.
«Syk jord betyr syke planter, syke dyr og syke mennesker», fastslo en av pionerene i ernæringsvitenskap, dr. Charles Northern, allerede før annen verdenskrig.

Dyr velger økologisk.
Det gir seg selv at nordmenns interesse for mineralinnholdet i amerikansk mat er så som så. En alternativ vinkling kunne derfor være å bringe klarhet i hvorfor innholdet av jod og selen i konvensjonelle melkeprodukter fra Tine er bratt avtagende.
Man behøver ikke å reise til utlandet for å finne mennesker som står for et annet verdisyn enn Arne Grønlund. Professor ved Institutt for allmenn-og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, Gerd Holmboe-Ottesen, mener det er stor sannsynlighet for at økologisk mat er sunnere for både mennesker og dyr. Man finner et høyere innhold av vitamin C i økologiske vekster, fastslår hun etter å ha gjennomgått den forskning og litteratur som foreligger. Proteininnholdet er lavere, men proteinkvaliteten bedre og nitratinnholdet lavere.
Lavere proteininntak forsinker menneskers aldringsprosess og gir beskyttelse mot mange kroniske sykdommer. Holmboe-Ottesen viser til flere undersøkelser der det fremkommer at mennesker med økologisk kosthold har et høyere innhold av antioksidanter i urinen. Det antas at mennesker på denne måten tar opp i seg plantenes immunforsvar overfor blant annet mikroorganismer og sollys.
Økologiske jordbrukere gjødsler jorden og ikke plantene. Gjennom vekselbruk og samplanting av ulike vekster øker man næringsinnholdet i jorden. Økologisk dyrket jord viser seg å ha bedre struktur, samt høyere innhold av mikroorganismer, insekter og mark. Ved å produsere hjelpestoffer som laktat og sitrat gjør de mineralene i jorden mer tilgjengelig for planterøttene.
Alternativt kunne man konsentrert oppmerksomheten om plantegiftrester i matvarene og for eksempel fortalt om forsøket med skolebarn som i fem dager fikk byttet ut alle de konvensjonelle matvarene med økologiske. Forskerne konstaterte en umiddelbar og dramatisk nedgang av giftmengder i barnas urin. Det var et historisk forsøk, da det er første gang man har dokumentert i hvilken grad barn eksponeres for pesticider gjennom maten.
Kaniner og høner får påviselig bedre forplantningsevne og mindre sykelighet ved bruk av økologisk fôr. Hvis dyrene selv får velge, er utfallet entydig. En dansk undersøkelse har påvist at marsvin foretrekker økologisk dyrkede gulrøtter. Dyrepasser Niels Melchiorsen i Zoologisk Have i København bekrefter at både sjimpanser og tapirer foretrekker økologisk dyrkede bananer. Får de valget mellom en konvensjonelt og en økologisk dyrket banan, velger de i ti av ti tilfeller den økologiske. Får de bare konvensjonell banan, skreller de den. Får de økologisk banan, spiser de den med skall.

Utdraget er hentet fra "Sannheten på bordet" og gjengitt med tillatelse fra Cappelen Damm.