Alt kan ikke googles

Alt kan man finne ut av på internett, som kjent. Temperaturen i Ohio, prisen på koks i Ulan Bator og kurer mot fotsopp. Og mer.
Men denne troen på at alt, absolutt alt, finnes svar på i Google, og ikke der ute, i virkeligheten, i erfaringen, i den observerte sansning fra mennesker, kan også lede en langt av lei... er det det det heter, ja, sier Google.

Jeg ønsket å finne ut om isen kunne ha blitt tykk nok på vann i skogen, som så langt hadde vært isfrie, men hvor det nå, med den bitende mars-kulden, kanskje kunne skøytes.

Jeg googlet is vann mars og fikk flere treff om at store mengder flytende vann var oppdaget på Mars.
Men at det kanskje ikke var flytende vann under sørpolen på Mars likevel.
Jeg søkte på islagte vann i mars og fikk treff på «Islagte vann i Lunner almenning», fra november 2019, og «Så tykk er isen på de største vannene», fra Harstad Tidende i mars 2016.

Ryktet om at algoritmene vet alt om deg, hvor du bor og hva du liker, så ut til å være noe overdrevet, det var da noe, tenkte jeg, og kom så over en rapport fra Vassdragsdirektoratet: Vanntemperatur og isforhold i våre vassdrag. Fra mars 1977.

Det sto at det var utarbeidet en rekke rapporter om virkningen av vasskraftutbygging på isforholdene ved Iskontoret de siste 20 årene.
De fleste av dem hadde mangeårig leder ved Iskontoret, overingeniør Edvigs V. Kanavin, stått for.
Jeg nøyde meg med forordet, der jeg merket meg følgende setning:
De praktiske erfaringer som er vunnet ved observasjoner og målinger i felten må heller ikke glemmes.

Så kom jeg på at varsom.no varsler snøskred. Jeg søkte på isvarsling og fikk op varsom.no.
Der sto det korrekt, men ikke veldig opplysende om Østlandet at «Man har fått nylagt is. Denne er nå delvis dekket av snø, så vanskelig å vurdere. Ellers er det mye farbar is».

Symbolene i det regionale varselet var heller ikke overbevisende:

Jeg ga opp googlingen, pakket skøyter i sekken, fant fram staver med ispigg, for å oppsøke et av vannene rent fysisk.
Vannet var dekket av snø.
Ingen spor.
Jeg gikk først utpå.
Vårisen kan være lunefull, sa jeg til de andre som var med.

Isen holdt.
Men det knaket et par steder.