NRK villeder om klima

Søndag morgen fikk jeg kaffen i vrangstrupen da jeg gikk inn på nrk.no. Under overskriften "Syv mulige positive effekter av klimaendringene" presterte NRK å lage en av de mest navlebeskuende artiklene jeg noen gang har lest.
Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor, og allerede i dag kjenner millioner av mennesker klimaendringene på kroppen. I artikkelen skriver NRK at «selv om mediedekningen generelt tegner et dystert bilde av fremtiden, er ikke menneskets påvirkning på klimaet bare dårlig nytt.» Deretter følger syv påståtte gladnyheter som klimaendringene fører med seg.
Artikkelen behandler på det beste forskningen på området svært slapt, men på det verste er den direkte misvisende. Her er syv urovekkende effekter av klimaendringene, som NRK burde ha skrevet om

1. Den globale matvaresikkerheten vil kunne bli alvorlig svekket.

Dersom gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger med 4 grader, vil det kunne få svært alvorlige konsekvenser for matvaresikkerheten på hele kloden. Det er særlig produksjonen av korn, mais og hvete som vil bli rammet. Ifølge en rapport publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences i 2017 vil hveteavlingene synke med 6 prosent for hver grad temperaturen stiger. Risavlingene vil synke med 3,2 prosent og mais med 7,4 prosent for hver grad. Sammen med soya, som ikke ble nevneverdig endret, utgjør disse tre matvarene to tredeler av maten verdens befolkning spiser.

2. Klimaendringene er på sikt den største trusselen mot det biologiske mangfoldet.

I dag er tap av areal den største trusselen mot naturmangfoldet, men på sikt vil det kunne bli klimaendringene. Dersom temperaturen fortsetter å stige kan mellom 20 og 30 prosent av alle verdens arter bli utryddet. Det vil igjen kunne påvirke oss mennesker gjennom tap av mat, medisiner eller materialer, for ikke å snakke om den fantastiske og unike naturen vi mister.

3. Millioner av mennesker vil kunne drives på flukt.

Klimaendringene fører til kraftigere og hyppigere ekstremvær globalt. Flere land opplever nå ekstreme stormer, tyfoner eller tørke langt oftere enn før. En rapport fra International Displacement Monitoring Centre (IDMC) anslår at nesten 14 millioner mennesker verden over står i fare for å bli tvunget på flukt fra ekstremvær hvert år. I 2017 kom også en studie fra Bulletinen for det amerikanske meteorologiske forbundet som viser at den ekstreme hetebølgen som rammet Sør- og Sørøst-Asia i 2016 ikke hadde skjedd uten menneskeskapte klimaendringer. Hetebølgen rammet 330 millioner mennesker bare i India.

4. Matproduksjon i Norge vil kunne svekkes.

Selv om klimaendringene kan føre til at vekstsesongen i Norge blir forlenget, betyr ikke det at vi nødvendigvis kan produsere mer mat. Med mer regn og varmere temperaturer, vil tidsvinduet for såing og høsting kunne bli kortere, det kan bli hyppigere insektangrep og avlingene kan regne bort. Klimaendringene vil gi betydelige utfordringer for matproduksjonen i Norge, som bønder allerede i dag opplever på kroppen.

5. Arktis blir isfritt.

Klimaendringene skjer langt raskere i Arktis enn andre steder på jorda. Det settes stadig nye rekorder for minste isutbredelse, og sommerisen i Arktis ligger an til å være borte om 15 – 30 år. Dette vil være katastrofalt for naturmangfoldet i Arktis, som er avhengig av isen for å overleve. Men et isfritt Arktis vil også gi store konsekvenser for alle oss. Den minkende isen vil virke inn på de to sirkulasjonene som styrer klimaet på jorda – atmosfæren og havstrømmene. Et varmere Arktis vil gi svakere jetstrømmer, eller vandrende lavtrykk, og mer «låste» værsystemer, noe som betyr økt risiko for langvarige regn- og tørkeperioder. I en artikkel i Nature i 2013 har to forskere fra University of Cambridge og en forsker fra Erasmus University i Rotterdam regnet på hvilke økonomiske konsekvenser et isfritt Arktis kan medføre. Ifølge deres beregninger kan et isfritt Arktis bety kostnader på 360 000 milliarder norske kroner. Det tilsvarer nesten hele den samlede verdensøkonomien i 2012.

6. Havet blir varmere og surere.

Havet tar opp CO2 fra atmosfæren, og opptaket har økt i takt med økte CO2-utslipp. Det har ført til at havet nå er 30 prosent surere enn før. Nordlige havområder er spesielt utsatt for havforsuring. En av de mest utsatte artene er raudåta, som er et dyreplankton som fungerer som nøkkelart for fiskeyngel og småfisk. Når havet blir varmere, kan det føre til store endringer for de marine økosystemene våre. Nye fiskearter kan komme inn fra sør, mens noen av de artene fiskeriene våre er mest avhengig av, kan gå nordover og inn i andre lands farvann. Det kan ha store konsekvenser for verdens mest produktive hav.

7. Vannmangel vil ramme millioner av mennesker.

Cape Town ble den første storbyen som gikk tom for vann, blant annet på grunn av tørke. Det er alt for mange mennesker som ikke har tilgang til rent drikkevann. I 2013 levde 1,3 milliarder mennesker i vannfattige regioner. En studie publisert i Environmental Research Letters i 2013 anslår at dersom temperaturen stiger med 2 grader innen slutten av dette århundret, vil ytterligere 486 millioner mennesker oppleve vannmangel. Dette kan føre til hyppigere sykdommer, mindre matproduksjon, dårligere livsvilkår og død.

Og, som en siste bonus, så kan det være verdt å si at framtidsutsiktene for kaffeproduksjonen ser særdeles mørke ut. Med økende temperaturer forventer forskerne at jordbruksarealene som egner seg til kaffeproduksjon vil halveres innen 2050, og at den gjenværende kaffen vil være av dårligere kvalitet.

Hvis klimaendringene løper løpsk, vil jeg ikke engang ha kaffe å sette i vrangstrupen neste gang NRK kommer med en like spinnvill artikkel om vår tids største utfordring.