Å løpe på frossen myr

HARVEST Q & A - med forfatter Espen Stueland:

Hva høster du?
Sopp, blåbær, bringebær, epler, plommer, purre, gressløk, kruspersille, sukkererter.

Hvor kommer du fra, og hvor har du tenkt å gå?
Jeg kommer fra min mor og går inn i en antroposen tidsalder.

Hvilken måned av året liker du best og hvorfor?
Mai. Den våryre tradisjonalisten i meg overvinner arbeidstrangen og jager meg ut for å se hvordan det går.

Hva er det beste (frilufts)rådet du har fått?
Fiskeknutene jeg har lært, og å se over fiskesnøret før jeg legger ut på langturer i fjellet. Gode råd når grov ørret biter.

Hvilke assosiasjoner gir ordet «unaturlig» deg?
Tilgjort folkelighet hos politikere, oppkavede programledere på P3. Men det unaturlige kan også ha betydelig tiltrekningskraft, som i japansk sci-fi-animé, med sin mørke, depressive urbanisme. «Unaturlig» i enda en annen betydning av ordet møter ett eller annet sted på veien det aseksuelle, det perverse, amoralske og livsfornektende. Mye god litteratur starter der. Det er nok å nevne Charles Baudelaire.

Hva er ditt livs største naturopplevelse?
Mine to barns fødsel. Det var i en viss forstand natur: biologi, kropp, vått, blodig, fosterstreng, talg, melk. Intens innsikt i at vi er biologiske skapninger, og som sådan sårbare, avhengige av hverandres omsorg. Naturopplevelse i en annen betydning av ordet: landskap. Løpeturer i myr når frosten har kommet og det knaser i mosen. Brått tråkker man gjennom og ved enden av de lange myrflakene er tærne så numne at man lurer på om de fortsatt henger på mens man løper videre. Kjenner man seg ikke levende da, er man på feil sted.

Har du blitt redd ute i naturen?
Fram til jeg var rundt 14-15 år var jeg nesten daglig i skogen ved Romsås der jeg vokste opp. Jeg var aldri redd, men en dag kom jeg løpende gjennom et område hvor det hadde vært snauhogst noen år tidligere, det var vokst opp tett løvskog med et par-tre meter høye trær. Der løp jeg rett på en elg. Jeg kastet meg til siden og smatt forbi den på den ene siden og beinfløy videre, mens jeg forsøkte å finne ut om den hadde en kalv traskende etter seg. Svaret på det spørsmålet viste seg å være ja.

Hva er meningen med naturen?
Den som visste det. De beste svarene på metafysiske spørsmål, som naturen selv er knekkende likegyldig til, finner du i poesien. Den danske poeten Per Højholt (1928–2004) har skrevet et dikt, «Personen ved roten», som surrer med slike spørsmål, jeg gjør et stykke på vei hans svar til mitt:
«Nogen træer vokser længere ind i himlen end andre / uden derfor at løbe fulde af engle. // Efter tænksom stirren op i en høj ask: / Om så alle disse vingede frø stimlede sammen // om det samme himmelråbende spørgsmål: Hvorfor / skal vi omsider dø? blev svaret: Gavntræ. // Ny økseskafter.» (Fra Praksis, 9, 1989).
(Jeg sier et stykke på vei, fordi bunnlinja i diktet er antroposentrisk, og dermed i tråd med bibelens skapelsesmyte, som Højholt samtidig forsøker å fri seg fra, med all sin latter.)

Hvilket sted vender du tilbake til, igjen og igjen?
Hvis vi snakker om steder i betydningen landskap, er svaret fjellene rundt Voss, som jeg oppsøker ukentlig og har gjort det siden 2006. Fine fjell å løpe i. Kristen Skjeldal har tatt meg med på mange fine turer, blant annet en langtur i fjellene rundt Vangsvatnet. I områdene fra Voss til Vikafjell er det fantastisk å løpe, helt annerledes vegetasjon enn på Hardangervidda, hvor det kan være en del vier som gjør det kronglete å komme seg fram i de linjene man ønsker. Fjellene her vestpå er naknere (enn så lenge) og man kan løpe stort sett overalt hvor man vil. Om vinteren, når det er langrenn som gjelder, syns jeg likevel det er få områder som slår Nordmarka, med sine mange muligheter.

Hvilken naturaktivitet skulle du gjerne behersket bedre?
Mange snakker pent om det å gå i ett med naturen. Det må jeg prøve en gang.