#norgesferie 26

Lindøya i indre Oslofjord

En ørliten båttur unna Oslo sentrum ligger en øy som gir deg følelsen av være nært alt, men også langt borte.

Damene kikket nysgjerrig på meg fra dekket helt fremme i båten da den nærmet seg brygga. ”Har du hytte her på Lindøya?” spurte dame nummer en. ”Nei dessverre, men jeg har en venninne som har.” ”Ååå, da er du heldig. Det er bra nok det”, sa dame nummer to. ”Vi var her i fjor, og gikk tur over hele øya. Det var sååå nydelig. Nå kommer vi fra Gressholmen. Skulle ønske jeg kjente noen med hytte her. Ja, da må du kose deg så lenge du kan på Lindøya.”

Denne øya er flere generasjoner oslofolks ferieparadis. Hvor mange familier, slektninger og venner som har samlet sommerminner på Lindøya de siste hundre årene er ikke få. Jeg samler også sommerminner her. Før jeg ble invitert ut til den gule hytta, hadde jeg bare beundret øya med de små hyttene fra sjøsiden. Etter å ha opplevd Lindøya fra innsiden, tenker jeg ofte på at jeg skulle ha gått av båten her før.

På en varm augustettermiddag kan lyden av alle gresshoppene få deg til å føle at du aldri dro fra sør-Frankrike. Men synet av de små trehyttene og de høyreiste kalkfuruene tar deg snart tilbake.

De virker private, men er en del av kommunens verneområde med egen turguide. Lindøya er den største av hytteøyene, med båtanløp både på øst- og vestsiden, men uten andre forskjeller enn antallet soltimer. Teltodden ligger der. Hyttene organisk plassert i terrenget, kanskje slik teltene en gang ble satt opp. Men går du i land på Teltodden, må teltet bli hjemme.

Det var arbeidere fra Kristiania, skomakere og ølkjørere som dro ut hit for å feriere. De slo seg ned om sommeren med teltene sine fra 1905. De trengte et sted og brukte de få midlene de hadde. Teltene ble sikret og bygget rundt med litt planker. Familiens faste teltplass ble mer permanent, og etter hvert til en hytte.

Østkantarbeidernes ferieaktivitet skapte hoderisting på vestkanten, og kommunen så seg nødt til å regulerte aktiviteten på tjue-tallet. Permanente hytter kom, med små grusveier mellom, der hekker og furutrær med årene har reist seg i landskapet. 330 hytter, inndeling i roder, og egen velforening gjør øya til et lite samfunn i sommerhalvåret. Miljøet er fremdeles preget av generasjonene før på en god måte. Hyttene er like store eller små som de alltid har vært. Med tiden har folk måtte tilpasset seg det som er der. Utedo og hagevann, ingen store karnapper, få vulgære påbygg, men med innslag av husmorvinduene fra 70-tallet. Det hviler en herlig nøkternhet over Lindøya, man får en følelse av å være i en annen tid.

Så legg fra deg engangsgrillen og Bose SoundLinken i Sofienbergparken, ta med deg piknikkurven ut til Lindøya. Du kan vandre rolig rundt på grusveiene mellom hyttene. Det er deilig stille, ingen motordur, ingen sykler, bare lyden av skrittene dine på grusveiene. Ingen har dårlig tid, alle rusler av gårde i et eget Lindøya-tempo. Ta inn stemningen og få et glimt av livet bak hekkene. Se de små velholdte hyttene, de sirlig klippede hekkene der rosene lener seg lett over til den andre siden. Slå deg ned på nordsiden under de store furutrærne på sletten, på Romertoppen, eller ved Merdianstøtten, der du får rådhuset i horisonten. Ta en tur inn i skogen, inn i naturreservatet. Kalkfuruskogen er sjelden og fredet, i den kan du finne lodnefiol og oslosildre.

Ta båten tilbake om kvelden. Det er en helt egen stemning å vente på båten en varm sommerkveld på Lindøya og reise mot Vippetangen med lysene fra byen komme nærmere. En av de fineste tingene med Oslo er nettopp det at om du snur du ryggen til kan du være langt borte, eller nær. Kanskje blir du kjent med noen som inviterer deg inn bak hekken neste gang du kommer. Men selv uten det kan man samle magiske sommerminner på Lindøya.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her