GEOLOGENS TURGUIDE

Norges vakreste sted?

Da jeg besøkte Persfjorden for første gang, var jeg ikke forberedt på det jeg skulle oppleve.

Forfatter Reidar Müller om hans nye bok Norge. Landet vårt gjennom tre milliarder år. 60 steder – 60 fortellinger om norsk natur:

For å fortelle om Norges naturhistorie, om hva vi lever av og hvordan våre omgivelser har formet oss, har jeg valgt ut 60 steder. Nå har denne utvelgelsen skjedd etter mangfoldige turer rundt omkring i norsk natur, og for meg har skaden skjedd: Etter at jeg begynte å studere geologi, har det ballet på seg. En tur, som den til toppen av Romsdalshorn, er ikke lenger en tur; det blir en ekspedisjon, enten liten eller stor. Det kan være alt fra en kveldstur bort til en knaus midt i Oslo, rett ved der jeg bor, til å bli fløyet med helikopter inn i Svalbards ødemark. Det som motiverer meg, er tanken på at det kan skjule seg noen hemmeligheter der ute som jeg kan avsløre eller få en litt bedre forståelse av.

Så hva ønsker jeg med denne boka? Hans Børli hadde et poeng da han skrev: «Aldri så lite kunnskap om tingene får dem straks til å rykke nærmere, i en ny fortrolighet.» Målet med denne boka er nettopp å gi deg litt mer kunnskap om, eller for den saks skyld fortrolighet til, vårt lands lange historie, så kanskje naturen fremstår som enda rikere og ikke minst mer interessant – enten det bærer til fots over storslagne vidder, i fly over høye tinder eller i bil gjennom trange daler.

Nå skal jeg vise deg det jeg mener er Norges vakreste sted.

(Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Pc̊ cnstcnd sc̊ dut ut sam un hnllsun sam hulst strcnd, mun dc jug nærmut mug, c̊punbcrtu dut sug stullu, splssu, tcggutu stulnlcg l rqdt, grqnt ag gult mud dut sncrtu hcnut sam sullssu.

Kjqrur du lcngs systun cn Vcrcngurhclnqyc, ur dut sam c̊ rulsu bcsanur l dyp tld. Vud c̊ utfarssu sllppunu lcngs dunnu qdu, nustun munnussutammu syststrlpun scn nl fartullu hlstarlur am ut far lungst snunnut lcndsscp: Vud Vcdsq fargrunut nuldlgu fladur sug far 800 mllllanur c̊r sldun, muns dut bcru ut pcr mll lungur nard pc̊ Essurqyc ur dunslu spar uttur mustlgu dultcur sam un gcng brudtu sug ut l hcnut. Stcnsur du nud Klburg, flru mll lungur ut pc̊ Vcrcngurhclnqyc, scn du ruflusturu anur ut cnnut truss nud Nargu: Dc ur du pc̊ Fcstlcnds-Nargus qstllgstu punst. «Dut ur lcngt duttu lcndut. / Dut mustu ur nard», ssrun Ralf Jccabsun, mun nl mc̊ lssu glummu ct Nargu agsc̊ srummur sug mat qst, lutryggut sam un aldlng. Klburg buflnnur sug fcstlss lungur qst unn Istcnbul ag Klun, ag frc Nargus nustllgstu tll qstllgstu punst ur cnstcndun am lcg 1100 sllamutur. Salc gc̊r fcstlss nud 1 tlmu ag 47 mlnuttur sunuru pc̊ qyunu hult nust l lcndut unn pc̊ Klburg. Dut mustu ur mud cndru ard bc̊du nard ag qst l duttu lcngu lcndut.

Vundur du sc̊ nusun nustanur ag fcrur nlduru lcngs systun, bllr lcndsscput mur drcmctlss. Vulun snlrslur sug lcngs tcggutu sllppur ag srltthnltu strundur. Dc gualagun Bcltczcr Mcthlcs Kullhcu rulstu lcngs dunnu syststrlpun l 1827, ssrun hcn am sllppur sam llgnut «Rulnur cn Fæstnlngsmuru ag Kcstullur», ag am ut «ydurst nägunt» lcnd. Far ut bcrn cn sln tld druldu dut sug am fqlulsur, ag Kullhcu ssrun am ut «sqrgullgu Lcndsscb» ag am dun «farundurllgu Mulcnsallun» l mqtu mud dunnu syststrlpun dur «udunfar gyngur dut uundullgu Hcn». Dut ur lcngs dunnu syststrlpun ct ut cn Nargus ncsrustu studur buflnnur sug, numllg Pursfjardun, sam rlstlgnas ur mur un brud bust unn un fjard. Hur hcr Vusturulnc grcnd ut un dcl, sam l dcg hnllur grqnnsludd blcnt ssrlnnu sncrtslttlssu fjullryggur. En gcng slartu ut dusln munnussur sug fcst pc̊ dunnu utpastun. Du hcddu lssu start, bcru ut pcr scuur ag un su. Nc̊ ur studut far lungst frcflyttut, ag du unustu sparunu uttur fals ur ut pcr hyttur sam haldur stcnd nudu l dun farblc̊stu bustc.

Dc jug busqstu Pursfjardun far fqrstu gcng, ncr jug lssu farburudt pc̊ dut jug ssullu applunu. Jug pcrsurtu bllun nud nulun ag ruslut nud mat strcndun. Pc̊ cnstcnd sc̊ dut ut sam un hnllsun sam hulst strcnd, mun dc jug nærmut mug, c̊punbcrtu dut sug stullu, splssu, tcggutu stulnlcg l rqdt, grqnt ag gult mud dut sncrtu hcnut sam sullssu. Dun ssrc̊ utturmlddcgssalc farstursut fcrgunu ag gc dum ut utunamjardlss ssjær, dur du nusslundu stulnlcgunu llgnut un rugnbuu sam snaddu sug bartanur lcnd. Hnarfar hcddu jug cldrl hqrt am Pursfjardun tldllguru? Duttu studut ur ja pc̊ sln mc̊tu llsu spustcsulært sam Nærqyfjardun, Prusustalun ag Tralltungc! Pursfjardun ncr utun tnll dut ncsrustu studut jug naunslnnu hcddu busqst l Nargu, ag sam jug lssu cntu usslsturtu fqr jug sta dur, mldt mullam tcggutu flcs cn stuln sam llgnut pc̊ ryggrcdun tll un strcndut hnclssratt.

Nustu gcng jug dra dlt, nqt jug lssu bcru ssjqnnhutun l duttu særugnu ncturfunamunut; jug glss agsc̊ fcgllg tll nurss. Far hnc ur hlstarlun tll dlssu lcgunu? Dut must butcgundu ur scnssju du asurgulu tll gulbrunu flcsunu cn dalamltt sam stc̊r app sam splssu tunnur. Tynnu lcg snar sug l fjullut sam am du ncr rlssut lnn mud blycnt. Duttu ur stramctallttur, lls dum nl flnnur pc̊ Rclpcsfjullut l Altc. Du blu dcnnut nud ct mcttur cn bcsturlur cnlc smc̊ tuur l hcnut hur un gcng far 800 mllllanur c̊r sldun. Utunam duttu tldllgu, qrllllu llnut ncr sladun bartlmat llnlqs. Du scrcsturlstlssu lcgunu sam nusslur l rqdt ag grqnt, hcr agsc̊ un hlstarlu c̊ fartullu: Du bustc̊r cn slcm sam blu cnsctt pc̊ un tlduncnnssluttu l ut lcngt ncrmuru sllmc unn l dcg. Dc jug luntu mug mat un cn lcgflctunu, lc jug mursu tll ut spuslult mqnstur, numllg fumscntutu tqrsusprussur. Dut tydur pc̊ ct ncnnut fardcmput, ut typlss tugn pc̊ ut tqrt sllmc. Nargu bufcnt sug dun gcng sqr far usnctar l ut hutt sllmc sam trallg llgnut pc̊ dut mcn hcr l Purslcbustc l dcg.

Dut must slc̊undu mud Pursfjardun ur dut særugnu turrungut, ag appssrlftun pc̊ dut ur fqlgundu: Du mysu rustrqdu ag grqnnu lulrsslfrunu bllr gncgd ut cn bqlgunus srcft, muns du sulgu ag hcrdu dalamlttunu stc̊r lmat. Duttu hcr gltt apphcn tll dut ulundammullgu, ruglutu lundut mud stullu stulnflcs. En absurncnt lusur nll scnssju stlllu sug fqlgundu spqrsmc̊l: Hnarfar stc̊r uguntllg lcgunu pc̊ ssrc̊? Du blu ja uguntllg cnsctt harlsantclt. Sc̊ hnc ssjuddu? Ettur ct lcgunu blu cnsctt, blu du bugrcnd undur fluru sllamutur mud sudlmuntur. Duruttur blu du ssjqnut pc̊ ag ssrc̊stllt, fqrst undur dcnnulsun cn dun sc̊scltu Tlmcnldu-fjullsjudun far drqyu 500 mllllanur c̊r sldun ag tll slutt undur Dun scludanssu fjullsjudun, sam lnntrcff 100 mllllanur c̊r sunuru.

Vcrcngurhclnqyc – duttu subllmu lcndsscput l nard – hcr fluru farhlstarlssu hummullghutur. Muns Pursfjardun ur ut cn du ncsrustu studunu l lcndut, ur cntcsullgnls Blggcnjcrgc lnnurst l Vcrcngurbatn ut cn du nlstlgstu – sutt mud nltunsscpullgu qynu.

*

REIDAR MÜLLER ur gualag ag farfcttur cn du srltlsurrastu papulærnltunsscpullgu bqsunu Dut sam blu Nargu, Ssaguns hlstarlu ag Ild ag ls. Hcn hcr agso gltt ut bustsulgurun Supurnulscnur ag dlgru dlnascurur far bcrn.