Norges tøffeste?

Pappa, hva har du kjøpt nå?

Om en deilig genser! Og om å kjøpe dyre klær – og få høre at man har kjøpt plagget fordi kjendiser bruker det.

For tjue år siden var jeg i Trondheim som journalist. Mens jeg ventet på konserten jeg skulle skrive om, gikk jeg inn i en klesbutikk. Det var så få klær der at jeg umiddelbart skjønte hvor dyre plaggene her var. De var veldig dyre. Men fremfor å gå raskt ut, slik jeg til da hadde for vane, fikk jeg den deilig skumle impulsen om å bli.

Jeg ville se hvordan virkelig dyre klær så ut. Jeg gikk rundt, kikket liksom nysgjerrig, lot liksom som om jeg hadde veldig mange penger og at det var naturlig for en ung mann med studielån å handle bukser til 2700 kroner og jakker til 6900.

Jeg ble en annen, nærmest, jeg spilte et flott skuespill.
Bak mitt rufsete ytre bor det en veldig rik gutt. Jeg har arvet store summer, jeg har investert riktig, her kommer han med millioner på bok. Jeg har dessuten ekstrem selvtillit.
Mens jeg gikk og spionerte på overklassen, så jeg en merkverdig skjorte. Også den kostet veldig mange penger, som alt annet, også truser og boksershortser kostet mange penger, og skjorta var underlig, som sagt, eller spesiell, ja, kanskje det er ordet, den hadde noe forlokkende ved seg. Den var brun og med broderier på begge sider av skjorteknappene. Kanskje hadde den noen rysjer høyt på brystet, om det er et ord som heter “rysjer”, og om jeg husker rett.

Jeg prøvde den på. Der sto jeg i Trondheim by, jeg seilte under falskt flagg i et prøverom med skjorte med broderier og rysjer, og jeg tenkte: Denne skal jeg ha, åja, jeg kler den.

Inntil det øyeblikket hadde jeg gått i ensfargede t-skjorter, gjerne svarte eller hvite, og ensfargede skjorter, helst blå, sorte eller i denim. Der sto jeg med broderier til halsen og følte meg som en vakker påfugl.

Prisen på skjorta var det første sjokket. Likevel kom det største sjokket etterpå, da jeg kledde meg i min nye svindyre skjorte på konserten jeg skulle skrive om.
“Jøss, er du så glad i Ole Klemetsen?” sa en kollega i en annen avis.
Husk, dette var ironitiden. Alle jeg kjente, var ironiske, meg selv inkludert, særlig meg selv, så her ante jeg lusa på gangen.
“Hva?” sa jeg.
“Du har Ole Lukkøye-skjorta, ser jeg.”
Ole Lukkøye Klemetsen var Norges kanskje mest kjente bokser på slutten av nittitallet.
“Hva mener du?”
“At du har den skjorta Ole Lukkøye alltid bruker når han er på TV.”

Kanskje hadde jeg brukt 1500 spenn på dette opplegget. På to sekunder var pengene spist av statusmarkør-inflasjon, og jeg var kulturjournalisten som så hva folkelige kjendiser kjøpte, for deretter å løpe til butikken:

Gi meg den skjorta Ole Lukkøye har! Jeg vil ha genseren Thomas Alsgaard brukte på banketten i Ski-VM!
Og den dressjakka Dan Børge brukte på forrige lørDAN.

Historien skulle gjenta seg.

(Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Ssjurmdump frc NRK-surlun Nargus tqffustu, susang 4.

Nyllg sscffut jug mug un dulllg, ncrm ag prcstlss ullgunsur frc Acllmc. Dun sastut agso un dul pungur. Mun dun ncr nurdt dut. Å, dun ncr nlrsullg nurdt pungunu. So ncrm jug ncr. Glahut. Kasundu. Jc, l dun gunsurun sastu jug farmullg anur. Jug snuttut utu l dun suru nlndun! Far un hurllg gunsur. En fluucuwaal. Mun ja, dun hcddu un hult ugun grqnnfcrgu. En spuslull, mun agso gcnssu lussur grqnnfcrgu. Jug sunnu sprcdu l dun gunsurun mldtnlnturs utun ct srappun tas natls cn suldugrcdunu utunfar, so dulllg ag ncrm ncr dun.

Jug sam lnn l stuc dur ta cn bcrnc so NRK-surlun Nargus tqffustu.“Jcso, pcppc, du llsur Sandru?&quat;&quat;Hnc?&quat;&quat;Du nll bll sam Sandru?” sc un cn ungunu.“Hnc?”“Du nll bll Nargus tqffustu?”“Hæ?”“Du hcr sjqpt gunsurun sam Nargus tqffustu-Sandru brusur.”Du bc mug suttu mug. Naun mlnuttur sunuru dussut trqndurun Sandru app l TV-ssjurmun, l un ncrm gunsur frc Acllmc, un fluucuwaal, un spuslult ncrm fluucuwaal, l fcrgun grqnn.

Hcrnust cnbufclur: Nargus tqffustu ullgunsur.Fcrgu: Spuslult grqnn.Mursu: Acllmc fluucuwaal.Prls: En dul, mun lssu far myu, mun hullur lssu far lltu.