Norges hemmelige hytter

«Vår egen plass. En liten hytte som ingen ville finne.» Det var det Kristian og Rolf drømte om. De var motstandsmenn og hadde ligget på skauen under krigen. De hatet krigen, men elsket friluftslivet, skogen og koia, knitringen fra varme vedovner mellom tømmerveggene. Så da krigen tok slutt og hverdagen overtok, dro de tilbake. Bygde egne gjemte koier. Noen av hyttene brukte de i førti år. Men de fortalte få om dem. For hyttene var hemmelige, og de stod der bare inntil grunneieren fant dem og brant dem til grunnen.

Kristian og Rolf er to av mange. Overalt i Norge har folk bygget hemmelige hytter. Tatt seg til rette og skjult byggverk på høyfjellet, i skogene og ved kysten. Brukt materialer de fant, stein og tømmer, men også båret og båret på plank, duker, takpapp, pipeløp og vedovner. De har vært vennegjenger og einstøinger, unge og gamle, ofte menn, men også kvinner. De har drømt om et hemmelig skjul. Om enkle ting, som å finne livets fineste opplevelser på et jordgulv under tømmerstokker og en bomullsduk. De har søkt friluftslivet eller ensomheten. Skjult sine spor. Og de har funnet sine fristeder i de naturlige blindsonene der ingen andre går.