Vi har én økologisk landbruksskole i Norge. Nå kan den bli nedlagt.

Økologisk landbruk er i frammarsj og øker både i produksjon og etterspørsel på verdensbasis. Særlig er økningen i etterspørselen stor i Nord-Amerika og Europa, der veksten ligger på mellom 10 og 15 prosent i året for hvert år siden 2004. Også i Norge begynner volumene å bli betydelige og veksten i omsetning er nær fordoblet siden 2006. Forbruksveksten er et viktig signal til landbruksnæringa. Det er et signal om å øke økologisk produksjon, men det er også et tegn på at forbrukerne i økende grad er opptatt av de verdiene som er knyttet til økologiske produkter.

Dette er ikke mine ord. Det er begynnelsen på forordet fra Landbruks- og matdepartementets handlingsplan fra 2009 for å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2020. Handlingsplanen har fått tittelen Økonomisk, agronomisk - Økologisk!

I 2013 var det økologiske arealet 5,3 prosent, en nedgang fra 5,6 prosent i 2012. Omsetningen av økologiske matvarer økte med 16 prosent fra 2012 til 2013, og utgjorde 1,65 milliarder. Økomat-salget utgjorde 1,1 prosent av totalomsetningen i dagligvarehandelen (1). Med andre ord er det trygt å si at vi ikke er i mål, selv ikke i forhold til regjeringens beherskede målsetting.

Mye har skjedd siden jeg for første gang fant økologiske matvarer i en vanlig matvarebutikk. Jeg ble så glad at jeg kjøpte det jeg fant, pasta og kaffe, selv om jeg ikke liker kaffe. Nå bor jeg ved siden av en av de beste matbutikkene i landet, og har mange valg av økovarer. Likevel er det ikke sjelden jeg står og lurer på hva jeg skal velge, økologisk eller norsk? For det er sjelden jeg kan slå to fluer i en matvaresmekk, mye av den økologiske maten som omsettes er importert. Mye tyder på at vi for få økologiske bønder i Norge.

Hvis du vil utdanne deg til økologisk agronom (i praksis betyr det bonde) i Norge har du ett valg; Sogn Jord og Hagebruksskule i Aurland i Sogn og Fjordane, blant venner kalt SJH. Dette er den eneste skolen i Norge som tilbyr en gårdsdrift fullstendig omlagt til økologisk drift, hvor elevene får praktisk og teoretisk opplæring innenfor fagplanene i den videregående skolen. Utallige elever herfra har endt opp som bønder eller tilknyttet landbruket på annen måte, du har sannsynligvis spist mat noen av dem har produsert, hvis du spiser økologisk mat av og til.

Jeg skulle ønske jeg skrev dette for å ta til orde for at én slik skole er alt for lite. Dessverre er det for å formidle fortvilelse over at denne skolen står i fare for å bli nedlagt. Det ligger ikke noe annet alternativ klar til å ta over det behovet denne skolen fyller. Det kan virke som hele saken ikke tar hensyn til hva som befinner seg innenfor veggene på denne skolen, bare hvem som skal betale for disse veggene.

Skolebygningene tilfredsstiller ikke krav til universell utforming og offentlige krav til undervisningsrom. Bygningene er dessuten dårlig isolerte og mange bygningsmessige utfordringer tilsier at nybygg er eneste alternativ. Undervisningsbygg og internat er fra siste halvdel av 40-tallet og holder ikke lenger dagens standarder. Men jorder og åkrer er fruktbare og i god hevd. (2)
Skolens eier, Sogn og Fjordane Fylkeskommune stiller krav om utbedringer for videre drift, men vil ikke ta hele regningen alene. Tilbudet på skolen er under kategorien Landslinje, elever fra hele landet har lik rett til studieplass. Som den eneste skolen i sitt slag kommer det mange elever langveisfra.

Jeg tenkte at jeg ikke skulle være så personlig i min beskrivelse av skolen i denne artikkelen, at vi bør ha minst en slik skole mener jeg er en opplagt sak, om jeg aldri hadde satt mine ben i Aurland. Men jeg har både vært elev og jobbet ved skolen, så jeg kan ikke la være å si litt om hva jeg mener er det mest verdifulle med dette skolemiljøet.

Jeg kom til skolen som ung og miljøengasjert en gang på nittitallet. Kom fra Østlandet, vokst opp i rekkehus, landbruk var kanskje noe av det minst åpenbare karrierevalget for meg og mine tidligere klassekamerater. Skjønte ingenting i første time, læreren snakket en dialekt jeg aldri hadde hørt før, han hadde masse skjegg, var fra Sogndal og snakket om poding av epletrær.

Etter hvert fant jeg meg til rette, og tilbragte de to neste årene i et læringsmiljø hvor jeg lærte enormt mye, både praktisk og teoretisk. Det ville jeg sikkert ha gjort på de andre landbruksskolene også, men jeg hadde ingen ferdige meninger om landbruk da jeg kom, og her var det plass til å skånsomt tilnærme meg den plattformen jeg har innenfor mitt yrke i dag, for jeg endte opp i hagebruksnæringen. Jeg hadde (og har) sterke følelser rundt hva som var etisk behandling av dyr, og opplevde at det ble respektert og at det til og med fikk praktiske konsekvenser i fjøset. Engasjerte lærere med stor faglig kompetanse kunne formidle så mye mer enn det som sto i bøkene, og med de praktiske øvingene ble stoffet sittende som erfart kunnskap.

Jeg er klar over at dette nok høres subjektivt og romantiserende ut, men en skole som gikk fra å være en tradisjonell skole for konvensjonelt landbruk til landets eneste økologiske landbruksskole tør å tenke nytt, der er man ikke redd for å se ting fra nye sider eller høre på ukjente meninger. Jeg tror det er en av de viktigste egenskapene ved denne skolen, og det som gjør SJH til den mest fremtidsrettede landbruksskolen i landet. Landbruket må tåle samfunnets meninger og spørsmål, møte de med tålmodighet og interesse, slik jeg ble møtt på SJH, den gangen for 25 år siden.

Nå bor jeg i Oslo, her hvor forbruket av økologiske matvarer er størst, mens forståelsen for livet som økobonde kanskje er minst. Jeg opplever Oslofolk som positivt innstilt til økolandbruket, men jeg tror få har peiling på hva som trengs av kunnskap for å forvalte et gårdsbruk. Et økologisk gårdsbruk er i tillegg ofte mer allsidig, fordi økologien ikke går hånd i hånd med ensrettet produksjon. Det vil si, mer kompetanse blir nødvendig for å beherske flere produksjoner. To år på en landbruksskole gir en uvurderlig hjelp til å komme i gang, skal du drive økologisk og følge Debio-regelverket, er en konvensjonell landbruksskole en mangelfull omvei.

Har jeg gnidd det inn nok nå? Uten SJH vil det bli enda vanskeligere å velge en allerede tøff yrkesvei, å produsere varer som forbrukerne vil ha og som det allerede er for lite av. Hvem av dem som har noe de skulle ha sagt tar opp hansken og sier; Jammen dette er for dumt, denne skolen må vi jo ha!

Å kom igjen, da!