Harvest Magazine

icon-search
  • Om Harvest
  • Abonnement
  • Harvest som gave
  • Artikkelserier
  • Sommerferie i Norge
  • Harvest anbefaler
  • icon-searchSøk
  • icon-emailNyhetsbrev
  • Logg inn
  • Registrer

Artikkelinformasjon

Du leser: I morgen kommer jeg tilbake

Lengde: 2 min
icon-facebook icon-twitter

Nordmarka

I morgen kommer jeg tilbake

icon-facebook icon-twitter

En brite kommer til Nordmarka og oppdager gleden ved å gå på ski.

  • Dato: 04.02.2016
  • Av: Joanna Kavenna (oversatt av Åse Gunleiksrud)

    Foto: Anders Kvammen

  • Estimert lesetid: 2 min

3 spørsmål om ski

- Hva slags skiløper er du?
- En eksistensiell novise. Selvlært, i en alder av 26.
- Hvor lærte du å gå på ski?
- Jeg var i Norge, tilknyttet Filosofisk institutt på Blindern, for å skrive en bok. Det var februar da jeg kom, første gangen jeg hadde ski på bena kom jeg ved et uhell rett inn i Holmenkollen Ski Fesival, tror jeg det var. Antagelig ødela jeg løpet for flere deltagere, som fikk latterkramper ved synet av en skiløper som prøvde å redde seg ut av løypene.
- Hva liker du ved å gå på ski?
- Den transcendentale skjønnheten i naturen rundt meg. Og kulden.

Stedet er Oslo, Nordmarka, den store skogen som begynner ved bygrensen og strekker seg milevis, helt mot de store fjellkjedene i innlandet. Landskapet er fargeløst, tynget av snø; du husker knapt lukten av gress. Lufta er så kald at det gjør vondt når du puster. Dette burde tynge deg, men du føler deg tvert om intenst tilstede, hyper-oppmerksom på de mest elementære livsfunksjoner. Den dypblå himmelen er som et maleri som bare fortsetter og fortsetter, drømmeaktig, mystisk. Langt der nede ligger Oslofjorden glitrende mellom trærne. Stillheten forsterker alle lyder: snøen som dumper ned fra grenene, skiene som sklir på det frosne underlaget. Du går egentlig ikke, sklir ikke heller, du beveger deg rykkvis, som en figur i et gammelt klokketårn, i en bortglemt bayersk by. Du har nesten gått deg vill, for alle løypene ser like ut, og det virker uansett absurd å skulle tviholde på ideen om mål og mening. Det er ingen andre rundt deg, skogen har slukt dem alle. Du går i timevis, alt er likt, du lurer på om du er tilbake i en svunnen tid.

Den store norske oppdageren, statsmannen og universalgeniet Fridtjof Nansen sa: “det er bedre å gå på ski og tenke på Gud, enn å gå i kirken og tenke på sport”. Opplevelsen er på samme tid vakker og grusom: et glimt kanskje, av det sublime. I romantikkens betydning av ordet. Om det ikke var så kaldt og fuktig på bakken ville du ha falt ned på kne og brutt ut i hedensk lovsang, til ære for skogens guder.

Tankene dine blir usammenhengende, de hvite flatene som et lerret for underbevisstheten, du beveger deg i transe, som en pasifistisk berserker. Etter timer, år og storslagne epoker stanser du endelig. Himmelen er rosa, en sølvmåne er i ferd med å stige opp. Du ser i kryss av bare utmattelse, men likevel vet du med deg selv – i morgen kommer jeg tilbake.

Teksten ble opprinnelig skrevet for magasinet Intelligent Life. Oversatt av Åse Gunleiksrud, med tillatelse fra Joanna Kavenna.

Mest leste saker

  • Kan man leve godt når barnet ditt er alvorlig sykt?

    Det har Elisabeth Gulland tenkt mye på - de ti årene datteren har ligget i et mørkt rom.

  • Om hvordan vi krymper barna

    Altfor ofte forteller vi barn hvordan de skal oppføre seg. Men som oss, trenger barn å kunne gå omkring å være seg selv, uten å bli kontrollert eller føle at de må forstille seg. Ellers vil de ikke kunne klare å bevare kontakten med seg selv.

  • Hvem er Øksemannen?

    Noen har hugget seg en rydning i Nordmarka, tilsynelatende helt uten mål og mening.

  • Hva sier feiringene våre om oss?

    Vi har snakket med Thomas Hylland Eriksen om feiringer.

Hold deg oppdatert på Harvest

Følg oss på:

Harvest i sosiale media

  • Facebook
  • Instagram

© 2016 Harvest Publishing

Navigasjon

  • Abonnement
  • Serier
  • Søk
Utviklet av: Værsågod