Nei til nedbygging av hellige fjell

Like nord for samenes hellige fjell Rásttigáisá i fjellområdet Vilgesrášša-Vuonjalrášša-Oarje Borgašgáisá er det søkt om bygging av et vindkraftverk på 63 kvadratkilometer. Hvordan ville nordmenn likt 200 meter høye master rett på kirkebakken?

Saken ble tatt opp i Dagsrevyen og på NRK.no under tittelen «Det hellige fjellet» den 3. september, 2022. Dette handler ikke om hvorvidt vi skal ha fornybar energi eller ikke, men om hvorvidt forslaget til utbygging krenker samisk kulturutøvelse. Utbygger konkluderer med at området har «lave naturverdier» og små konsekvenser for reindrifta. Reinbeitedistrikt 13 sin utredning sier planene har store og negative konsekvenser. Høyesterettsdommen om vindparken på Fosen fastslo at utbyggingen der var ulovlig og «krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse». Slikt må ikke skje igjen!

Truer den samiske kulturen

Utbyggere kan splitte lokalsamfunn. Store penger er involvert. Å sette samisk kulturutøvelse og fornybar energi opp mot hverandre er en falsk dikotomi. Reindrifta står ofte samlet og sier «Nei» til utbygging i viktige områder. Máret Láilá Anti, reineier og lingvist, fremhever ovenfor NRK at om reindrifta trues, som her, trues samisk kultur. Selv om det finnes interne konflikter, søker flere unge samer å kombinere det tradisjonelle og det moderne i en naturkultur som fornyer sansen for det hellige i naturen.

FNs naturpanel sier at det er ikke bare de økonomiske verdier som skal telle når naturen verdsettes, men også de kulturelle og åndelige. Vi må lære bærekraft av urfolks naturkultur som ivaretar kunnskapen om hvordan vi kan leve med naturen uten å sette for dype spor.

Sametingspresidenten, Silje Karine Muotka sier til NRK: «Urfolk har bærekraftige løsninger på hovedproblemet, som er det at vi forbruker mer enn planeten tåler. Når vi har levd i et område i over 10 000 år, nesten uten å sette spor etter oss, da er jo vi garantister for å sikre nettopp natur og biologisk mangfold».

For samer som har praktisert naturreligionen, holdes det nå mot dem. Hadde det vært et kirkebygg der, kunne myndighetene fredet det. Men hva når «kirken» er et naturområde? Norsk Institutt for Kulturminneforskning fremhever i rapporten «Samiske Helligsteder», at det er vanskelig å dokumentere naturreligiøs utøvelse uten fysiske spor; det krever muntlige kilder.

Fjellområder er som kirker

I Grunnloven § 16 står det, «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje». I samenes naturreligion er det hellige rommet naturen selv. Enkelte fremstående formasjoner og fjell som Rásttigáisá i Finnmark og Aahkansnjurhtjie i Nordland er som kirker å regne. Dette er ikke hvilke som helst fjell, men hellige fjellområder som det i tusener av år er knyttet naturreligiøs utøvelse til.

Saemien Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter) gir i rapporten «Bissegh – Samiske hellige fjell og offerplasser» (2021), relatert til fjellmassivene i Okstindene og Børgefjellet, et innblikk i hvordan et fjellområde er hellig ut fra en samisk naturkultur. Ikke bare selve fjellet, men området rundt sees på som hellig. En offerstein (sieidi) der gudene takkes, er ikke på selve fjellet, men i et område med direkte utsikt til fjellet. Relasjonene mellom stein, vann, fjell, sjø og annet liv utgjør helheten. Fjellet er som «kirkespiret», fjellområdet som «skipet», og en spesiell offerstein «alteret». Hellige steder knyttes også til skog, elv, kyst og sjø. Disse «naturkirkene» koster ikke noe å bygge, de er alltid åpne og vedlikeholdet er å ta vare på naturen og praksisen.

Mange tenker at naturreligionen hører fortiden til, men utøvere i slike områder snakker sjelden høyt om sin utøvelse. Fra 1600-tallet ble kolonialiseringen og forfølgelsen av samer intensivert, og mennesker som utøvet naturreligion ble forfulgt og drept og utøvelsen forsøkt utryddet. Fornorskingen har i århundrer søkt å ta livet av samisk naturkulturutøvelse, og bidratt til spenninger internt. Samisk språk, joik og trommer var for mange forbudt og skambelagt. At slik naturreligiøs praksis i det hele tatt fortsatt eksisterer, er bevis på enorm motstandskraft vi alle kan lære av.

Avslå søknaden, og stå sammen!

Mange fjell i verden har status som hellige, men i Skandinavia bare ett: Atoklimpen i Sverige. Rett over grensen på norsk side er det gitt konsesjon til å legge både fossen og elva fra det samiske hellige fjellområdet Aahkansnjurhtjie (Kjerringtinden) i rør. Denne konsesjonen bør trekkes tilbake.

NVE bør også avslå søknaden om utbyggingen av vindkraftverk i fjellområdet nær Rásttigáisá, fordi det vil krenke utøvelsen av samisk naturkultur og naturreligion som er sikret under ILO-konvensjonen (nr 169), og som Norge har forpliktet seg til. Stortinget bør sammen med Sametinget sette i gang en faglig utredning med tradisjonsbærere for hvordan samiske hellige naturområder kan identifiseres og best bevares.

Under Sametingets åpning i 1989, sa Kong Olav: «At det samiske folk har hatt bofellesskap med det norske folk innenfor det som i dag er Norges grenser pålegger norske myndigheter et særlig ansvar». Kong Harald åpnet Sametinget i 1997 med en unnskyldning for fornorskningen, og bekreftet deres status som ett folk og myndighetenes særlige ansvar: «Vi er et land av to folk».

Det er på høy tid at nordmenn, som også kan erfare naturen som kirke, står sammen med samer om å bevare og styrke tradisjonell samisk naturkulturutøvelse og hellige naturområder.