Stær

Stæren, Stumus vulgaris, er en art som de fleste kjenner. Noen forveksler den kanskje med svarttrost, men med litt trening er det enkelt å skille de to.
I Norge har stæren hittil vært regnet som en relativt vanlig art. Mange har et forhold til den fordi den liker seg best i det åpne kulturlandskapet.
De som lager fuglekasser vet dessuten at om man øker størrelsen på ei vanlig småfuglkasse, lager et litt større hull og henger den opp på husveggen eller i et tre i hagen, så kommer ofte stæren og bygger reir.
Men slik er det ikke lenger.
Antallet stær har nemlig gått kraftig tilbake de siste tiårene. I dag er stær slett ikke så vanlig som den en gang var. Dette har gjort at arten nå er satt opp på den norske Rødlista over trua arter.

Årsaken til tilbakegangen er sammensatt, men endringer i jordbruket og kulturlandskapet er sannsynlige årsaker. Likevel er stær fortsatt nokså vanlig i så godt som hele Norge, unntatt helt i nord og på fjellet.
Om høsten samles stærene i store flokker. Det er ikke uvanlig å se tusenvis av dem fly rundt i og lage flotte kaleidoskopiske mønstre mot himmelen.
Å skille stær fra svarttrost er ikke vanskelig. På våren har stæren mange lyse små flekker i den metallglinsende grønn-svart-fiolette fjærdrakta. Stær har i tillegg en betydelig kortere hale enn svarttrosten. Dessuten beveger de seg helt ulikt på bakken. Svarttrosten hopper, mens stæren går på en vraltende måte.
Sangen er dessuten et godt kjennetegn på stær. Den er nemlig veldig god til å imitere andre arter, og den fletter imitasjonene sammen med diverse pludrelyder.
Stæren finnes over hele Europa, men er i tilbakegang overalt. Hos oss er den trekkfugl som kommer i mars og drar igjen på høsten. Den trekker ikke lenger enn ned til nordsjølandene Tyskland og Nederland.
Stærfamilien har 113 arter og av disse hekker kun tre arter i Europa.