Krystaller fra himmelen

Det vi kaller snø oppstår først som små iskrystaller inne i skyene når temperaturen er 0 grader celsius eller lavere. Når iskrystallene faller, kolliderer de med andre iskrystaller og vokser seg sammen. Slik dannes snøfnugg eller snøflak. Omtrent all nedbør utenfor tropiske strøk blir i utgangspunktet dannet som iskrystaller, men når det er varmegrader under skyene smelter snøen og blir til regn før den treffer bakken. Hvis det derimot er minusgrader hele veien ned til bakken, faller nedbøren som snø.

Iskrystallene som til sammen utgjør et snøfnugg er hver for seg helt gjennomsiktige. Det er det store antallet reflekterende overflater som får snøen til å se hvit ut for det menneskelige øyet.

Den ideelle temperaturen for snø er omkring og litt under 0 grader celsius. Årsaken til at idealtemperaturen ikke er lavere, har å gjøre med at jo varmere luften er, desto mer fuktighet kan den inneholde. I luft med høy fuktighet dannes det større snøflak enn i kaldere og tørrere luft, og dermed øker sjansen for at snøen skal forbli snø helt til den lander på bakken.

Det sies at ingen snøkrystaller er like, og kanskje er det sånn. De kan ha uendelig mange former, men alle er i bunn og grunn sekskantede, i samsvar med molekylstrukturen hos vann. Formen en snøkrystall får, påvirkes blant annet av temperaturen i det øyeblikket den dannes. Når temperaturen er mellom 30 og 15 minusgrader dannes krystallene som sekskantede plater eller prismer, mellom 15 og 12 minusgrader dannes de som stjerner, mellom 12 og åtte minusgrader som plater og mellom åtte minusgrader og null dannes krystallene i mange ulike former.
Kilder: wikipedia, yr.no, snl.no