November: Ornitologi

De fleste trekkfuglene har forlatt Norge for lenge siden. Mange reiser sydover kort tid etter at hekkeperioden er over i juli og august. Insektsspisere som svaler, fluesnappere og ulike sangere drar gjerne til Afrika. Linerlen kan overvintre fra området rundt Middelhavet og helt ned til Midt-Østen, mens troster og bokfinker ofte holder seg i Europa. De blir hos oss så lenge det er bær og frukt her, så flyr de sørover. Men svarttrosten er blitt vanligere om vinteren og tar nedfallsfrukt og mat på fuglebrettet.

Det er ikke først og fremst kulden som driver dem videre, men mangelen på mat. De fuglene som blir igjen har enten evnen til å finne mat gjennom vinteren, eller de hamstrer på forhånd. Meisene hamstrer. De leter etter mat og gjemmer den bort. Det samme gjelder en del av kråkefuglene, blant annet nøttekråker og nøtteskrike. Meisene gjemmer maten i trærne, omtrent på den samme plassen der de finner mat ellers på året. Nøtteskrikene graver den ned på bakken, eller de gjemmer den i skråninger der det ikke kommer altfor mye snø. De vet nøyaktig hvor de har sine matlagre.

Hvis du går i skogen nå, vil du legge merke til at det er lite fuglesang. Det kommer ganske enkelt av at fuglene først og fremst synger for å forsvare territorier og for å tiltrekke seg partnere, og ingen av delene er aktuelt nå. Småfuglene samler seg gjerne i flokker fordi det er tryggere å være flere sammen. Og de forlater løvskogen, som nå er uten blader, og søker mot barskog. Mange småfugler søker nok også mot sivilisasjonen nå, for de har god hukommelse, og husker hvor det var fuglebrett forrige vinter. Blåmeisen og kjøttmeisen er typiske. Og dompapen. Den er aldri i hagen om sommeren, da er den i skogen. Men om høsten kommer den tilbake. For øyeblikket er det også veldig mye sidensvans i Sør-Norge. Den hekker i Nord-Norge og flyr sørover om høsten for å spise bær og frukt. Når alt er spist opp her, flyr den videre sørover.
Kilde: Helene Marie Lampe, professor i zoologi, Universitetet i Oslo