Naturens loggbok

Usynlig til det motsatte er bevist

De fleste av naturens skapninger er utstyrt med en eller annen form for naturlig kamuflasje. Noen blir hvite om vinteren, slik at de kan gå i ett med omgivelsene. Det er litt uheldig når det viser seg at vinteren likevel ikke blir hvit.

Tekst: Torbjørn Ekelund
Dato: 06.01.2014
Est. lesetid: 3 min

HVORFOR HAR SEBRAEN STRIPER?
De fleste dyr har farger som gjør at de i større eller mindre grad glir inn i omgivelsene. Sebraens svarte og hvite striper, derimot, virker ved første øyenkast direkte malplasserte på de afrikanske savannene. Disse stripene har vært gjenstand for mange ulike teorier, men den mest rådende i dag er at dette iøyenfallende mønsteret faktisk er en utmerket kamuflasje. For det første bryter stripene konturen av dyret og gjør det vanskelig å danne seg et inntrykk av sebraens form. I varmeflimmer eller dårlig lys er det svært vanskelig å se en sebra som noe annet enn et tilfeldig mønster av lys og skygge. Hvis et rovdyr skulle greie å komme tett innpå en sebraflokk, har stripene dessuten den funksjonen at de får dyrene i flokken til å flyte sammen. Det gjør at rovdyret ikke kan fokusere på et enkelt individ, og uten fokusering kan ikke jakten gjennomføres.

Har du noen gang prøvd å svømme over ei flyndre som ligger stille på bunnen? Er du heldig, blir den bare liggende der og du kan bevege deg helt inntil den. Årsaken er enkel: Flyndra er, som de fleste andre fisker, pattedyr, fugler og insekter, utstyrt med en naturlig kamuflasje. Den har evnen til å gli inn i sine omgivelser på en måte som gjør den bortimot usynlig. Kamuflasjen er dens fremste forsvarsmekanisme. Derfor ligger den bom stille selv om et menneske med dykkemaske og snorkel henger prustende og kavende rett over den.

Veldig mange av naturens innbyggere, de aller fleste, kanskje, er utstyrt med en eller annen form for naturlig kamuflasje. Flyndra er et opplagt eksempel. Ikke bare er den flat, slik at den rent formmessig går i ett med havbunnen. Den er også utstyrt med de samme grunnfargene som havbunnen, og har i tillegg muligheten til å justere disse fargene hvis bunnforholdene blir lysere eller mørkere.

Mange fisker kan endre farge lynraskt gjennom pigmentet i huden. For noen av våre pattedyr foregår denne endringen langsomt, og når den først er gjennomført, lar den seg ikke reversere før på et gitt tidspunkt. For rypa, haren, røyskatten og mange andre arter betyr denne foreløpig snøfattige vinteren at de må vandre rundt som lysende, hvite prikker i et mørkt og dunkelt landskap. Tenk litt på det neste gang du klager over at snøen lar vente på seg. Det fins skapninger der ute som har atskillig større grunn til bekymring enn deg. Heldigvis fins enda en bestanddel i kamuflasjeprosessen, den kanskje aller viktigste, og en som fortsatt kan tas i bruk. Ingenting er mer avslørende i naturen enn bevegelse. Derfor er det om å gjøre å sitte bom stille.