Naturens loggbok

Den grønne armé

Klorofyllet er tilbake.

Nyutsprungne bjørkeblader. Foto: www.shutterstock.com

Løvtrærne har flate blader for fotosyntese, og om vinteren trekkes klorofyllet i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer på den måten sine livsfunksjoner.
Løvtrærne i tempererte strøk feller blader om høsten, med noen få unntak. Samtidig slutter vann å strømme gjennom treets ledningskar. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid.
Om våren strømmer vannet igjen ut i løvtrærnes greiner og om sommeren blomstrer løvtrærne som andre blomsterplanter, og blomstene visner på samme vis. Fruktlegemene utvikles og treet sprer sine frø gjennom vind- eller dyrespredning. Om høsten, når det grønne klorofyllet igjen trekkes inn i stammen, kommer de andre fargestoffene, bladenes egentlige pigment, klarere fram i gult, oransje og rødt.
Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. De utgjør habitater for en rekke dyre- og fuglearter, og gjennom forråtnelsen gir de livsgrunnlag til en rekke insekter, meitemark, moser og sopp.
Økonomisk har løvtrærne atskillig mindre verdi enn bartrærne i nordlige og tempererte områder. I tropene derimot, er løvtrærne helt enerådende og her fokuserer nesten all økonomisk treforedling på løvtrær, med eukalyptus og mahogni som de økonomisk viktigste treslagene. Nedhoggingen av tropisk tømmer har stort fokus i internasjonalt miljøvern. Ellers brukes også mange treslag i dyrking av frukt, så som appelsin, sitron, mango og oliven.
Løvtrær har meget god brennverdi som ved, ofte bedre enn bartrær. Best brennverdi har svensk asal, etterfulgt av bøk, eik, ask, alm, lønn, rogn, bjørk og svartor. Så kommer bartreet furu, etterfulgt av løvtrærne selje, lind, osp - og til sist bartreet gran.

Kilde: Wikipedia