En nasal spirrevipp

Gulsangeren er en flott fugl som synger intenst i disse junidagene. Sangen er en karakteristisk blanding av nattergal og måltrost. Men siden gulsangeren liker seg høyt oppe i lauvtrekronene, hører du den oftere enn du ser den.
Gulsanger er litt større enn løvsanger og gransanger. Den er (mye) mer gulfarget og tilhører en annen sangerslekt, nemlig Hippolais. I Europa finnes det fire arter i slekten Hippolais, men det er bare gulsanger som hekker i Norge.
Hos oss er gulsangeren først og fremst utbredt i Sør-Norge, men den hekker også spredt oppover til Helgelandskysten. Gulsangeren er knyttet til frodige lauvskoger med mye insekter, og den kan finnes høyt oppe i fjellbjørkeskogen, særlig i sørvendte lier.
Gulsangeren kalles også for bastardnattergal, noe som skyldes at sangen dens ligner nattergalens. Forklaringen er at gulsangeren er en glimrende imitator, og kan herme andre arter, slik som for eksempel stær.

Den enkleste måten å gjenkjenne gulsangerens sang på, er de nasale lydene den fletter inn i sangen. Når du først har lært deg å kjenne dem igjen, vil du aldri være i tvil om at du har med en gulsanger å gjøre.
Gulsangeren er en av de siste trekkfuglene som kommer til Norge om våren, og en av de første som drar igjen. Den ankommer i slutten av mai eller i begynnelsen av juni, og starter høsttrekket allerede i slutten av juli.
Den trekker langt og overvintrer i tropisk Afrika, det vil si sør for Sahara.