Kongen på fuglebrettet

Hvis du lukker øynene og ser for deg en dompap, vil du ganske sikkert se et vintermotiv. Greiner dekket av tung, hvit snø, kanskje også et fuglenek. Dompapen er en standfugl. Den finnes spredt over det meste av Norge og den forblir her gjennom hele året. Likevel er det vinter som minner oss middels observante fugletittere om at den lille finken, som går under det latinske navnet Pyrrhula pyrrhula, fortsatt eksisterer.

Da dukker den nemlig opp på fuglebrettet, rød og spradende, hunnen litt mindre prangende i fargene. Den blir 16-17 cm lang som fullvoksen og veier ca 20 gram. Og for å være litt mer detaljert når det gjelder utseendet: Bortsett fra det røde brystet, kjennetegnes dompapen av en blåsvart hette på hodet og grå rygg. Vingene har gråhvite bånd og nebbet er kort og kraftig. Dessuten er det skarpt, det trenger dompapen for å fjerne skallet på frø og knopper. Og på solsikkefrø, som er blant dens livretter.

Dompapen trives best i barskog og blandingsskog, og der bygger den også reir og legger egg om våren. Men når vinteren kommer og snøen legger seg, oppsøker den gjerne parker og hager, ofte i små grupper. Navnet stammer angivelig fra de to ordene "dom", som betyr katedral og "pap" som betyr pave. Årsaken er selvfølgelig dens fremste kjennetegn, den markante rødfargen. Dompapen har ikke sang, som så mange andre småfugler. Den har en enslig fløytetone, ikke noe mer. Men den har rødfargen, og det gjelder vel for den som for alle oss andre: Du kan ikke få alt her i verden

Kilder:
Mehlum, Fridtjof. (2009, 14. februar). Dompap. I Store norske leksikon. Hentet 16. desember 2013 fra http://snl.no/dompap.
http://www.birdlife.no/fugleku...