Et omskiftelig liv

En gang så jeg en tegneseriestripe i The New Yorker der to døgnfluer danset over vannet, og den ene sa til den andre: What do you mean, not tonight?
Tegneserien spiller på den alminnelige oppfatning at døgnfluer lever korte liv, og det norske navnet antyder altså at det dreier seg om 24 timer. Da er det selvsagt tøft å bli avvist hvis man har brukt tid og krefter på å kurtisere en partner.
At døgnfluene lever i et døgn, er ikke helt korrekt, og forsåvidt heller ikke at de har et kort liv. Men det siste stadiet i disse insektenes liv er kort, ofte bare et par-tre døgn. Og det er i dette stadiet vi kan se dem der de danser over vannet i ettermiddagslyset, eller sitter på vannfilmen og tørker sine store vinger, eller klorer seg fast i vegetasjonen langs bredden, eller ligger døde på vannet med vingene utspilt.
Det er de fullvoksne døgnfluene vi ser, det såkalte imagostadiet, og den eneste misjonen de nå har er å legge sine egg. Deretter kan de dø i trygg forvisning om at livsoppgaven er fullført. Men før de når dette stadiet i livet har de levd en god stund og gjennomgått flere forandringer - under vann.

Det antas at det finnes over 3000 ulike arter døgnfluer i verden, og av disse finnes i underkant av 50 i Norge. På langt nær alle er identifisert og navngitt. Døgnfluer er primitive insekter. De eldste fossiler som er funnet er nærmere 300 millioner år gamle, og at de ikke har utviklet seg nevneverdig siden den tid, indikerer at de både da og nå er optimalt tilpasset sine omgivelser.
Som voksne insekter kan døgnfluene verken ta til seg føde eller væske. Vingene kan heller ikke foldes sammen, som hos andre insekter, men står fullt oppslått på ryggen, selv når insektet hviler. Både nymfene og de voksne individene har lange, karakteristiske haletråder. Antallet varierer mellom to og tre, avhengig av art. Det samme gjelder størrelsen på insektet. De minste er bare noen millimeter lange. De største kan bli opptil 3-4 centimeter.
Døgfluene gjennomgår en betydelig kroppslig metamorfose i løpet av sine korte liv. Før de når imagostadiet, har de levd som nymfer nede i vannet. Når døgnfluene klekker, stiger nymfen opp fra bunnen og fester seg i vannfilmen. Ut av nymfeskallet kryper det ferdige insektet. Det bryter vannflaten og blir gjerne sittende en stund mens det tørker vingene. Under denne prosessen utgjør det et perfekt måltid for ørreten, og derfor er også døgnfluene de desidert viktigste insektene for fluefiskeren som driver med imitasjonsfiske.

Døgnfluer tilhører en gruppe insekter med såkalt ufullstendig forvandling, noe som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og det siste, voksne stadiet.
Døgnfluen tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe. Alle de norske artene døgnfluenymfer kan lett skilles fra andre lignende dyr i ferskvann, på de ytre gjellene og de tre lett synlige, mangeleddete haletrådene.
Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter, blant annet døgnflua Baetis rhodani, kan ha to eller flere generasjoner i året, avhengig av temperaturen på vannet. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnfluenymfen er utvokst. Noen arter har opptil 25 hudskift.
Mot slutten av det siste nymfestadiet søker døgnfluenymfen opp av vannet. Noen flyter på vannoverflaten, mens andre kryper opp på land. Særlig de første er interessante for fluefiskeren. Etter at døgnfluen har «klekket» blir den stående en stund på vannet for å klargjøre seg til sin første flygetur. Den lar vingene utvide seg og tørke. Den er nå flygedyktig, men befinner seg i et mellomstadium kalt subimago.
Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn av dette stadiet, som ingen andre kjente insektgrupper gjennomgår. Subimagostadiet er vanligvis ganske kort. Munndelene, som er fremtredende når den er nymfe, er nå redusert til nesten ingen ting, mens vingene er helt utviklet. Insektet er en fullt utviklet døgnflue, men fortsatt i den siste nymfehuden, og vingene er ikke transparente og klare som hos det ferdige insektet. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet enten under denne første flyveturen, eller rett etter at den har landet.
De to døgnfluene som var avbildet i The New Yorker var fullt utviklede, voksne, kjønnsmodne insekter. På dette stadiet har de fått klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger enn på subimagostadiet. Munndelene er nesten borte og døgnfluen kan ikke lenger ta til seg næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste nymfestadiene. Døgnflua flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannen dør like etter parring. Hunnen legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun.
Så er ringen sluttet. De døde døgnfluene blir liggende på vannet, med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt rett ut til siden. Døgnfluenes liv er over, men fortsatt vil de i noen timer utover ettermiddagen og kvelden spille en viktig rolle i livene til to andre skapninger: ørreten og fluefiskeren.
Kilde: Wikipedia