Naturens loggbok

Den tidlige våren

Alle synes å mene at våren i år kom ekstra tidlig. Men gjorde den egentlig det?

Foto: www.shutterstock.com

obs: Denne saken ble publisert våren 2014. I år er våren like tidlig, så les og lær:

På Østlandet har våren i år kommet plutselig og tidlig. Bjørkene var grønne allerede i april, og vi tar oss i å tenke at så tidlig har den vel aldri vært før? Men hukommelsen er bedragersk innretning. Folk har en tendens til å glemme slike ting fra et år til et annet. Naturens loggbok søkte fagekspertisen for å finne svar.

Hans Olav Hygen er klimaforsker og jobber på Meteorologisk institutt. Han husker godt slutten av mars for to år siden.
- Jeg hadde besøk fra Bangladesh. De var forbredt på full vinter og snø. Men våren kom plutselig og tidlig også det året. Mitt besøk opplevde temperaturer opp mot 20 grader, forklarer han og fortsetter:
- Vi har hatt flere slike snøfattige vintre og tidlige vårer her på Østlandet. I 1991-92 opplevde vi en vinter som var 4-6 grader varmere enn normalen. I år ligger den på 3-4 grader over.
- Betyr det at den tidlige våren på Østlandet er innenfor det normale? At det vi ser for eksempel ikke er en konsekvens av klimaendringene?
- Nei. Hvis man ser det store bildet, slik jeg gjør som klimaforsker, så ser vi endringene tydelig. Selv om vi også tidligere opplevde enkelte snøfattige vintre, så kommer de stadig hyppigere. Og våren kommer cirka en måned tidligere enn den gjorde bare for få år siden. Det er et tydelig resultat av klimaendringene.
- Er tidlig vår alltid et resultat av snøfattig vinter?
- Nei, ikke nødvendigvis. Snøen spiller en stor rolle, men vi må også se på de andre store kreftene, som vind og temperatur, sier Hans Olav Hygen.

Nyutsprungne bjørkeblader. Foto: www.shutterstock.com

Malin Wedrén jobber som gartner i den praktfulle hagen på Ramme gård. Hun bekrefter mye av det Hans Olav Hygen sier.
- Det er mange ting som er veldig tidlig i år både i plante- og dyreverdenen. Både krokusen og blåveisen er allerede overblomstret. De kortflyvende trekkfuglene følger med på været og forflytter seg når temperaturen øker. Så de har kommet tidlig i år. De langreiste trekkfuglene, derimot, flyr nordover etter antall soltimer. De er derfor ikke påvirket av den tidlige våren. Tulipanløkene er ikke påvirket av soltimer, men blomstrer mer normalt i år, forklarer Wedrén.
Hun understreker at det faktisk er innenfor normalen at våren noen år kommer ekstra tidlig. I fjor kom den ekstra sent og det er kanskje derfor vi reagerer nå. I 2008 var våren også veldig tidig. Men da fikk vi en sen nattfrost som forstyrret mye, forteller Wedrén.
- I de litt større øko-bedriftene behandler man frukttrær mot en type sopp. I år har denne behandlingen startet to uker tidligere enn normalt. I fjor ble frukttrærne behandlet to uker senere enn normalt. Det bekrefter jo egentlig bare at vi snakker om en variasjon på fire-fem uker. Og at det er noe som vurderes fra år til år, sier Wedrén.
Jorden er et dynamisk system, med mange parametere som spiller inn. Det er ikke bare temperatur, men også lys, næringstilgang, luftfuktighet og en hel masse andre små, men viktige, forhold som gir utslag.
- For å forbrede seg til vinteren, starter innvintringen til f.eks løvtrær cirka åtte uker før frosten pleier å komme. Denne starter på bakgrunn av lys og ikke temperatur. Imidlertid vil man se at hvis høsten er varm, slik den var i fjor, blir høstfargene ekstra sterke og trærne også bedre rustet til vinteren. Den prosessen går altså etter temperatur, og ikke lys, avslutter Malin Wedrén.

Finn Måge er pensjonert professor ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Der har de registrert begynnende blomstring i søtkirsebær (moreller) i alle år siden 1955, og dette året er det nest tidligste.
- Begynnende blomstring i år var 26. april. Rekorden fra 1990 ble ikke slått, da var begynnende blomstring 23. april, sier Måge.
Han forteller at i løpet av denne 60-årsperioden har søtkirsebærene i kun sju av årene åpnet blomstene i april. Fire av disse årene er etter 2005. Forventet blomstringstid er 18 dager tidligere nå enn den var i 1955. Våren kommer altså tidligere, målt i kirsebærblomstring.
-Hva er årsaken til den tidlige våren?
- Den tidlige våren, målt som planteutvikling, kommer av at det har vært høye temperaturar før blomstringen skjer. Når den fysiologiske vinterhvilen i knoppene er over, kan vi ta inn greiner og sette dem til såkalt driving. Da vil bladene komme etter kort tid. Setter vi bjørk til driving i stua før jul, vil ikke knoppene briste, men tar vi inn greier ved påsketider, vil knoppene briste etter kort tid. Etter påske er det bare temperaturen som avgjør hvor tidlig våren kommer, forklarer Måge og fortsetter:
- Når det er tidlig vår vil plantene tidlig utvikle et stort bladareal. Det betyr at fotosyntesen kommer i gang tidlig og at vi får en lengre vekstsesong eller produksjonsperiode enn normalt. Regelen er at når våren kommer tidlig blir det også tidligere modning. Men vi kan også få så langvarige og kjølige perioder i mai og juni at det opphever den tidlige våren.