Darwin for dummies

Ingen teorier har hatt større konsekvenser for vår måte å betrakte naturen og oss selv på enn de som ble klekket ut av den britiske vitenskapsmannen Charles Darwin (1809-1882).

Alle vet at navnet hans er synonymt med begrepet evolusjon. Mange vet at hans teorier kastet fullstendig om på måten vi tenker om vårt eget opphav på. De ga biologien som vitenskap et helt nytt teoretisk fundament, og utstyrte den med et begrepsapparat som er i bruk den dag i dag.

For drøyt 150 år siden utkom boka Artenes opprinnelse, som siden har blitt regnet for en av de viktigste, enkeltstående bøker som noen gang er gitt ut. Og Darwins geniale, nærmest selvforklarende teori, som en av de største vitenskapelige revolusjoner noensinne, sammenlignbart med det Kopernikus gjorde for astronomien, det Kant gjorde i filosofien og det Freud gjorde for forståelsen av det menneskelige sjelsliv.
Sammenlignbart, og vel så det.

Som tittelen antyder er Artenes opprinnelse en bok som prøver å forklare det enorme biologiske mangfoldet på denne planeten. Hvordan har alle de ulike artene har oppstått og hvorfor de har blitt så ulike? Som alle vitenskapelige teorier som viser seg levedyktige, hviler Darwins grunntanke på én enkel og universell mekanisme. Alle livsformer kjemper for å overleve i sitt spesifikke miljø, både som art om som enkeltindivider ("struggle for excistence"). Darwin spør seg:

(...) can we doubt (...) that individuals having any advantage, however slight, over others, would have the best chance of surviving and of procreating their kind?

Svaret han kommer opp med er det berømte begrepet "survival of the fittest". Det er et begrep som ikke må forveksles med det mer primitive "den sterkestes rett". Ordet "fittest" kan best oversettes med veltilpasset eller tilpasningsdyktig. Darwin skriver "any advantage, however slight". Det dreier seg om små detaljer som er betydningsfulle over tid. Og tid er den altoverskyggende årsaksfaktoren i Darwins teorier.

De individene som er best tilpasset det miljøet de er en del av, vil være de individene som overlever og som dermed får videreført sine gener ("natural selection"). Men siden mijøet hele tiden forandrer seg, må også individene forandre sin måte å takle mijøet på. En verdifull egenskap i ett miljø, kan være en ulempe i et annet. Nye egenskaper er hele tiden påkrevet, og de som tidligere var viktige for overlevelse kan under andre omstendigheter bli årsak til død. Her ligger evolusjonstanken: Naturen er ingen konstant størrelse. Liivsbetingelsene forandrer seg. Det er denne konstante forandringen (evolusjon) som ligger til grunn for utviklingen av alle livsformer, og som har forårsaket det enorme mangfoldet vi har i naturen.
Darwin observerte et slikt mangfold overalt, også i sin egen hage i England. Men det var under hans nesten fem år lange reise med det britiske forskningsskipet HMS Beagle, en reise som blant annet bragte ham over Stillehavet, til Kapp Verde-øyene, langs Sør-Amerikas kyst, til Galapagosøyene, New Zealand og Australia, at den endelige teorien ble utformet.