Naturens loggbok

Den fargerike blåveisen

De fleste er blå, men det finnes også hvite, rosa og lilla.

Svært mild vinter og fravær av tele i jorda har lokket våren tidlig frem i sør. Allerede i februar stakk de første små dunete blåveishodene forsiktig opp av jorda her ved en lun trerot der furulunden går over i blandingsløvskog bak den steinete stranden.
Veldig sjelden er skogbunnen så blå så tidlig på året som nå. Det er bare mars når dette skrives. Foran ligger april – som kan lure hvem den vil. De få stedene blåveisen vokser i nord lar den nok vente på seg noen uker.
Men sola varmer, gjessene har mellomlandet på vei mot nord og beiter på det spirende gresset, ærfuglhannene kurtiserer sine hunner med lange ”aoo, aoo” ute på fjorden, og tjelden spankulerer i fjæra på lange røde bein på leting etter mat med det nesten like lange røde nebbet. Lyset er i nord – og blåveisen blomstrer i sør.
De fleste er blå, men det finnes også hvite, rosa og lilla. Fargeintensiteten varierer. Se godt etter – noen har vakre rosa støvbærere.

Fargerikdommen avhenger delvis av kalkholdigheten i grunnen og er uvanlig stor akkurat her. Det kan skyldes kalk fra de store tropiske korallrevene i det havet som lå her for 4-5 hundre millioner år siden. Kambrosilurske bergarterligger nå åpent i dagen. Blant steinene på stranda, og godt blandet i jordsmonnet innenfor, finnes da også mange fossiler av ulike korallarter og små skalldyr. Er det de som gir næring til blåveisen?

Blåveisen er ikke bare blå. Foto: Birgitte Sterud

Det latinske navnet er hepatica nobilis.
Nobel det er den – og hepatica har den fra middelalderens medisinske signaturlære – likt helbreder likt: En plante eller plantedel som ligner på et organ eller en kroppsdel kan helbrede sykdom her. De vintergrønne bladene ble brukt som legemiddel mot leversykdommer fordi formen minner om lever – hepar på latin. Den har ingen medisink virkning, og er faktisk lett giftig.
Blåveisen er myrmekofile – de er avhengige av maur for at frøene, små nøtter, skal bli spredt. En tue kan leve minst 70 år. Noen kuldegrader og litt snø går helt greit. Den tilhører soleiefamilien (ranunculaceae), som tåler litt kulde om våren. Kommer en kjølig periode etter at blåveisen har dukket opp forlenges blomstringen, og vi kan nyte synet i flere uker. Hvis da ikke snøen kommer igjen og dekker dem helt til.

Kilder: Norsk flora, Store norske leksikon, Norsk Naturarv.no

Hvit blåveis. Foto: Birgitte Sterud