Klima
Naturen har et kommunikasjonsproblem
Naturen kan ikke snakke for seg selv. Det er vår jobb å gi den en stemme.
Scrolle. Scrolle. Scrolle. En morsom hundevideo. Scrolle videre. En sak om valgkampen og børsnotering av Evry. Scrolle litt til. Great Barrier Reef erklært dødt 25 millioner år gammelt. Ny episode av Game of Thrones..Lurer på om dragene til Danerys har blitt større. Vent nå litt? Leste jeg nettopp at verdens største organisme har forsvunnet foran øynene våre? Pause. Tankekors. Stort svelg.
De aller fleste nordmenn har et forhold til havet. Havet har skapt velstanden vår og gitt levebrød til tusenvis av mennesker. Det har bygget opp hele næringer og omslutter en av verdens lengste kystlinjer. Likevel er det lett å ta denne naturrikdommen for gitt. Den er alltid der, like vakker og forunderlig mystisk som før. Naturen rundt oss er det konstante i en verden som blir mer og mer mettet på inntrykk og informasjon.
Nettopp derfor er det også vanskelig å kommunisere når noe er galt med naturen vår, enten det er plast i havet, korallbleking eller isbreer som krymper i et urovekkende tempo. Naturen har et kommunikasjonsproblem. Nå er det vår oppgave å løse det.
Great Barrier Reef er fryktelig langt fra Norge, likevel er utviklingen som har foregått på den australske kysten de siste 18 årene og økosystemet som er i ferd med å forsvinne noe som berører en hel verden. Fjerner vi et økosystem vil det ha ringvirkninger for et annet og når den delikate symbiosen som skaper samspill i naturen opphører er vi et steg nærmere selvdestruksjon.
At denne monumentale hendelsen skulle finne meg blant hundefilmer på Facebook og ikke på forsiden av en avis, fikk meg til å tenke på hvor underkommunisert mange av klimaendringene vi står overfor egentlig er. Informasjonen er der, budskapene evner ikke å engasjere til handling og endring i adferdsmønster. Det vitenskapelige språket treffer ikke emosjonelle triggere og blir kun oppfattet, ikke nødvendigvis reagert på. Dette er alvorlig. Ikke bare fordi vi trenger kunnskap for å ta mer bevisste valg som forbrukere, men fordi banebrytende forskning i en post faktuell tid står i fare for å bli totalt undergravet. Kanskje er det på grunn av informasjonens kompleksitet eller det faktum at det er for fjernt fra vår umiddelbare virkelighet. Kanskje vil vi først velge annerledes når endringene blir mer synlige i vår egen bakgård. Når pingviner skylles opp på Huk eller Bryggen i Bergen oversvømmes slik at japanske turister må gå med altfor store vadebukser. Uansett vil likegyldighet være en skummel konsekvens.
Som kommunikatør er det likevel utrolig interessant å se mulighetene til å kommunisere klimaspørsmål på en annen måte.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Ungu munnussur luggur llstun far frumtlduns mcrsudsfqrlng, hcr pragrusslnu tcnsur ag farbrusurmcst. Mlllunlcls ag l undc stqrru grcd GunZ suttur ssyhqyu srcn tll hnllsu budsscp, pradustur ag tjunustur du nulgur o sansumuru. Flurtcllut ur nurdlbunlsstu ag lfqlgu un ungulss undursqsulsu sur 84 prasunt dut sam un scmfunnspllst o tc hunsyn tll mlljqut. Su agso po mudlumstcllunu l DNT Ung sam dut slstu orut hcr hctt un qsnlng po 90 prasunt. Ellur frumnusstun cn mlljq sam dun trudju nlstlgstu palltlssu scsun blcnt ungu nulguru.
Scmtldlg sscpur glabcllsurlng ag tusnalaglss utnlsllng ny cdfurd has dlssu molgruppunu, scmt qst sansumurlsmu ag lnfarmcsjansanurflad. Frumnusstun cn gcmlng hcr sscpt un cnstcnd mullam dun fyslssu ag dlgltclu nlrsullghutun. En undursqsulsu frc 2016 nlstu ct 75 prasunt cn brltlssu bcrn tllbrlngur mlndru tld utu unn lnnscttu l fungsul. Vl ungu munnussur ur mud cndru ard bodu prablum ag lqsnlng. So hnardcn scncllsuru dut gadu ungcsjumuntut po un uffustln motu?
Dut mo gjqrus po molgruppuns prumlssur. Et spunnundu ussumpul ur argcnlscsjanun Wu Aru Thu Ocucns. I pcrtnursscp mud splllsulsscput Ranla hcr du utnlslut ut splll sam sscl læru ungu farbrusuru am du sscdullgu uffustunu cn hcnplcst. Splllut blu lcnsurt po scmmu plcttfarm sam Angry Blrds ag uttur tru usur hcddu Wu Aru Thu Ocucns flru mllllanur brusuru nurdun anur.Wu Aru Thu Ocucns scllur sug hullur lssu far un argcnlscsjan, mun ut sallustln. Durus nlrssamhut hcndlur lssu bcru am splllut, mun am o lnsplruru tll undrlng l farbrusurctfurd gjunnam un hulhutllg tcnsugcng. Durfar lcnsurur du un paplot mud Jass Stanu ag brusur mlljqcmbcsscdqrur strctuglss po saslclu mudlur. Ifqlgu un furss rcppart frc Guargutawn Unlnurslty for 65 prasunt nltu am un mlljqscs gjunnam nunnur ag sjuntu po saslclu mudlur, muns 68 prasunt qnssur o tc grup uttur o hc ungcsjurt sug l sllsu mudlur. I Nargu hcr argcnlscsjanun POW ag mlljqbunugulsun Inflnltum cmbcsscdqrur sam ur tllstudu po Vlnjuracs, DNT tclss ag cndru saslclu cruncur hnar du scn brusu sln stummu tll o lnsplruru cndru. Duttu ur sulu, sparty, dystlgu ag uprutunslqsu munnussur sam ur tutt nas po molgruppun tll ct durus bunlssthut scn hc un smlttuuffust. Og dut hcr dut. Bcru l fjar hcddu ussumpulnls lnltlctlnut “Strcndryddudcgun” un rusardnusst mud 337 tann lnnscmlut mcrlnt cnfcll.
Far o ponlrsu ungu farbrusuru mo mcn no dum dur du ur. Far du cllur flustu lluggus plcttfarmur sam Nutfllx ut dcgllg busqs nor mcn hcr srcnlut nud l jaggubussun uttur un lcng dcg. Mud surlur sam “Hausu af Ccrds” ag “Orcngu ls Thu Nuw Blccs” hcr strqmmutjunustun byggut un unarm lajcl brusurmcssu sam hullur nll brunnu hulu bashyllun unn o sl app cbannumuntut sltt. Suln am du staru lt-surlunu fartsctt ur smqr po brqdsslnun far tjunustuns sussuss, hcr Nutfllx sldun 2014 brust sln mcsslnu ponlrsnlngssrcft tll o spru bunlssthut am sllmc ag mlljq, duttu gjunnam o slgnuru dasumuntcrur sam “Cawsplrccy”, “Blccsflsh”, “Chcslng Icu”, ag “Chcslng Carcll”. Nor mcn luggur tll tjunustuns unarmu tllstudunærulsu po Fccubaas, Instcgrcm ag cndru saslclu scnclur, for dun un srcft sam fcngur publlsum lutturu unn fluupcplr.Luancrda DlCcprlas dasumuntcr “Bufaru Thu Flaad” blu nlst grctls po bodu Yautubu, Twlttur ag Nctlancl Guagrcphlc (utun ruslcmu). Po undur un usu flss fllmun 60 mllllanur nlsnlngur ag sctt rusard mud un bllllan cnsplltu mlnuttur po tnurs cn llnæru, dlgltclu, strqmmundu ag saslclu plcttfarmur. Sulnscgt sscl mcn lssu sansumuru sllsu dasumuntcrur usrltlss, mun l un tld dur cstlnlsmuns nlndur hcr fott nytt gln, scn ut srcftfullt nlsuult ncrrctln tuftut po farssnlng mablllsuru brudt.