Naturdepresjon i koronaens tid

Helt siden Covid 19 dukket opp og påførte oss sosial isolasjon, stress og økonomiske problemer, har det kommet en strøm av oppfordringer om å søke ut i naturen. Psykologer har sluttet seg til friluftsfolk og lovpriser dens helende kraft. Det er ikke godt å si hvor stor betydning disse rådene har hatt. Men det er ingen tvil om at mange drar til skogs nå i pandemiens tid. I sommer var det mange små hengekøyebyer i Oslomarka. Salget av turutstyr har økt voldsomt, og det samme har slitasjen i populære turområder. Begge deler kan være problematisk, men poenget er at dragningen mot natur er sterk når det ellers røyner på. Dette ser vi ikke bare i Norge. I USA rapporterer New York Times at det er ventelister for å kjøpe utstyr som telt, kanoer og sykler. Undersøkelser i EU viser at appetitten på friluftsliv har økt betydelig i en rekke land, som Tyskland, Frankrike og Spania.

Men naturen som skal hjelpe oss er under et voldsomt press. Oppfordringene om å håndtere korona-stress gjennom friluftsliv får en hul klang når naturen forsvinner foran øynene på oss. Skjer det med natur man har et personlig forhold til, går det hardt utover livskvaliteten, korona eller ei.

(artikkelen fortsetter)