Vinternatten skjuler mange tassende poter som vi aldri ser - eller aller minst hører. Mens vi ligger og putrer og sover og tror at verden står stille, skjer det minst like mye som på dagtid der ute, - unnskyld - , der inne i skogen. Sanser som langt overgår våre er i febrilsk aktivitet mellom kuldegradene og snøflakene. En av de spenstigste og smidigste skapningene er Roger Mår. Han svinger seg mellom tretoppene og klatrer trestammene opp og ned, hele tiden etter pirrende impulser fra ører og nesebor. Det er den gamle skogen som er mårens hjemsted, hvor skjegglaven ruler og trefallene danner scenografien for snøen. I drømmene ser jeg den skritte over den hvilende, gamle trekjempen i grålysningen. Sannelig var jeg sanndrømt.
