Lyset er aldri viktigere enn når det nesten er helt mørkt

Natt blir til dag, dagen svinner og lyset blir på nytt dominert av det mørke. En universell og regelmessig syklus som har eksistert siden jordens tilblivelse.

Urkreftene og urlydene, sammen med de jordiske elementene skaper de et scenario som mennesket har vært del av i årtusener. Likevel blir alt dette genuine og naturlige ofte forstyrret av menneskeskapte lyder. Det moderne mennesket lever i stor kontrast til sine forfedres nærhet til og samspill med naturelementene.

Det er når mørket senker seg at landskapet forandres og gradvis omskapes. Det får en annen karakter enn det har om dagen. Motiver og omgivelser som tidligere var gjenkjennelige kan framstå som abstrakte, siluettaktige og uten nyanser.
Dette er nattens ansikt, en tid på døgnet hvor fraværet av mennesker og menneskapte lyder er påfallende. Og befriende.

Nattemørket kan virke skremmende og truende på mange, fordi man mister oversikten over omgivelsene. Fantasien får fritt spillerom. Tanken på at noe eller noen befinner seg der ute i det ukjente, mørke rommet. Sansene skjerpes.
Å være til stede i natten oppleves meditativt, nesten sakralt. Som å være i en stor og åpen sal med uendeligheten som tak.

Besøk fotografens hjemmeside her.